De kutter transporten og pakker fisken i emballasje som det går an å gjenvinne. Resultatet er lavere klimaavtrykk.

– Det er allerede kjent at villfanget hvitfisk har et gjennomsnittstall på miljøbelastning som er betydelig lavere enn kjøtt, sier forsker Anlaug Ådland Hansen i Nofima. 

Hun har arbeidet med et nytt konsept. Det får ned miljøbelastningen fra villfisken enda mer. Nå nærmer den seg miljøtallene fra hvetemel og annen mat som er basert på planter.

Pakning og transport

I første omgang fant partnerne bak forskningsprosjektet SupremeFilet frem til emballasje som er både mindre og mer miljøvennlig. Det kan du lese mer om her. 

Tidligere har kjøtt og fisk stort sett blitt pakket i plast som er satt sammen av flere lag med forskjellige typer plastmaterialer. Nå er emballasjen byttet ut med gjenvinnbar plast. Den består i hovedsak av bare én type plastmateriale slik at den kan smeltes ned og brukes på nytt.

Det neste som hjelper klimaet, er mindre transport. 

Sammen har disse tiltakene fått ned klimabelastningen med 30 prosent. 

– Det nye produktkonseptet har bidratt til lavere klimagassutslipp per kilo produkt, forteller Hansen.

Tall gir bedring

Forskerne har sammenlignet tallene både med tidligere tall fra vesterålsbedriften Gunnar Klo og med andre analyser som Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norsus) har gjort tidligere. Det er Gunnar Klo som har bearbeidet og pakket fisken i prosjektet.

– Vi trenger tall for å gjøre forbedringer. Hvis vi ikke kan måle, kan vi heller ikke forbedre, sier Hansen.

Alt på ett sted

Mye av forbedringen handler om at alt gjøres på ett sted. 

– De pakker og prosesserer én gang, sier forsker Erik Svanes hos Norsus.

Da blir det en forskjell sammenlignet med om fisken skulle tas imot ett sted og behandles et annet sted i Norge eller Europa. 

– Dette konseptet sparer miljøet for både emballasje og transport, forklarer Svanes.

Dessuten er holdbarheten bedre ivaretatt med det nye produktkonseptet. 

– Men det har vi ikke klart å regne på miljøeffekten av. Vi har ikke tall på svinn hjemme hos folk før og etter. Antagelig er det mindre svinn også, sier han. 

Han forteller at det også er viktig at det ikke bare er klimabelastningen som er redusert. Også en lang rekke andre utslipp er redusert – og dessuten forbruk av ressurser som for eksempel olje.

Det dreier seg ikke bare om å få tall som bekrefter sunn fornuft, ifølge Svanes. Det er ikke vanskelig å skjønne at mindre emballasje og mindre transport er bra:

– Men det er viktig å finne ut hvor stor forbedring hvert tiltak har gitt. Dette kan hjelpe resten av sjømatbransjen til å gjøre tilsvarende forbedringer.

Sjekket skrei

– Generelt kan vi si at her har de kommet ned i miljøpåvirkningen nesten så langt som det er mulig å komme med dagens teknologi, sier han. 

Forskerne har analysert et produkt fra skrei, funnet ut at det har liten negativ påvirkning på miljøet og funnet ut hvordan det har klart å komme så langt ned.

Klimagassutslippene fra dette produktet er cirka 30 prosent lavere enn for gjennomsnittlig torsk på markedet. Sammenlignet med gjennomsnittlig svin og kylling er de rundt 55 prosent lavere. 

Samtidig understreker Erik Svanes at også bruken av ressurser og andre utslipp enn klimagasser er vesentlig lavere.

– Det er gjort forbedringer både i prosesseringen, emballasjen, transporten og distribusjonen frem til forbruker. Også avfallsbehandlingen blir forbedret. Mindre emballasje og gjenvinnbar emballasje fører til lavere miljøpåvirkning. Funnene vi har gjort og kunnskapen vi har opparbeidet oss i dette prosjektet, viser at det er riktig å satse på lokal prosessering av norsk fiskeråstoff, sier Anlaug Ådland Hansen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Slik kan rester fra kylling og hoppekreps bli kosttilskudd

• 

  Slik jobber de fram nye produkter i matindustrien

• 

  Om forskerne finner svar, kan folk slippe å spise hardt kyllingbryst

• 

  Du trenger mer proteiner fra 55 års alder

• 

  – Det er egentlig litt skremmende hvor mye unge ser på skjermen når de spiser

• 

  Kan mat være medisin? Måleren i denne boksen finner svaret raskere

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER