Filosof Herman Cappelens nye forskningsprosjekt handler om kritikk og forbedring av begreper.

– Det dreier seg om å vurdere kritisk de begrepene vi bruker når vi snakker og tenker, sier filosofen.

– Om vi bare godtar begrepene i dagligspråket eller innen et fagfelt uten videre, er vi allerede fanget i en bestemt måte å tenke på. Vi er fort på feil vei i utgangspunktet, om vi ikke først spør oss om begrepene er gode nok.

Cappelen mener begrepet «kjønn» er et meget klart eksempel. Ifølge feministisk tenkning er det i dag håpløst å dele det bare i to, i mann og kvinne. På engelsk bruker man derfor i stedet to begreper. Dermed har man klart å skille mellom det biologiske kjønnet: «sex», og det personlig erfarte og sosiale: «gender».

– Bak mange begreper ligger det også enorm makt. Hvordan vi velger å definere begrepene, kan med andre ord få store politiske, sosiale og personlige konsekvenser. Det er kanskje særlig åpenbart innenfor juss og psykiatri.

– Begrepene «privat» og «offentlig» er ett eksempel. Viktige beslutninger blir tatt på bakgrunn av hvordan vi oppfatter og skiller disse, sier Cappelen.

Defekte begreper får konsekvenser for identiteten vår

Men hvordan vet man at et begrep er defekt? Hva kan man gjøre for å forbedre det? Hva bør en kritisk vurdering av et begrep innebære? Hva er kriteriene? Cappelen og prosjektkollegaene hans ønsker noen felles svar.

– Vi håper å komme fram til et slags rammeverk for vurdering og forbedring. Det betyr at vi også må finne ut mer om hvordan begrepene mer generelt utvikler seg over tid. Det er vanskelig å tenke seg et begrep som er stabilt. Men hvordan endres det? Vi vet at dette er kompliserte prosesser, sier Cappelen.

Det store filosofiske spørsmålet er: Hva har de defekte begrepene til felles? Hva er fellesnevneren? Og hvordan forbedrer man et begrep?

For å finne svaret må filosofene jobbe nært og konkret med forskere fra andre fagfelt. Også lingvister og utviklingspsykologer er involvert.

– Utviklingspsykologien er opptatt av hvordan begreper påvirker selvforståelsen. Dersom begrepene vi bruker om oss selv er defekte, får det konsekvenser for vår identitet. Vi kan være låst inne i et begrep og dermed også være låst som person, sier Cappelen.

En kritisk vurdering av begrepet, eksempelvis «mann» eller «kvinne», kan dermed gi nye muligheter og rent faktisk forandre hvem du er. 

Vårt begrep om sannhet er ødelagt

Sentrale begreper som «sannhet», «rase», «mental sykdom», «lykke», «ekteskap» og «velferd» – listen kan gjøres lang, utgjør samtidig kjernen i mange av de viktigste politiske debattene i vårt århundre, påpeker Cappelen.

– Hva er egentlig velferd? Og hva er en flyktning? Det fins mange måter å kategorisere på, og ulike kategoriseringer påvirker den offentlige debatten.

Begrepskritikk og forbedring er også viktig innenfor fagfeltet filosofi, sier Cappelen. «Sannhet» er for eksempel et begrep som flere filosofer mener er defekt. 

– Mange mener paradoksene viser at vårt begrep om «sannhet» er usammenhengende. De som deler dette synet, vil forbedre vårt sannhetsbegrep. Ifølge disse filosofene bør det sannhetsbegrepet vi har, skiftes ut.

Ett av de viktigste spørsmålene denne forskningen stiller, er ifølge Cappelen: Når snakker vi om ett og samme begrep og når gjør vi det ikke?

– Hvis man forbedrer sannhetsbegrepet, er det da fortsatt et sannhetsbegrep? Hvor store endringer kan man gjøre i et begrep før man bare har forandret temaet?

Økonomi, matematikk og fysikk

Begrepskritikk og forbedring er ikke minst aktuelt innenfor vitenskapen, sier Cappelen.

– I fag som økonomi, matematikk og fysikk har utviklingen av nye begreper ført til en rekke nye og viktige innsikter. I fysikken var for eksempel skillet mellom masse og vekt et enormt gjennombrudd.

Filosofer har helt siden Immanuel Kants tid vært opptatt av begreper, understreker Cappelen. Men det har tradisjonelt vært vist liten interesse for begrepenes dynamiske side. Man har hovedsakelig forsøkt å beskrive og analysere begreper, men i liten grad stilt seg kritisk og forsøkt å forbedre dem.

– Så begrepskritikk er også en ny måte å tenke filosofi på, en ny filosofisk metode?

– Ja, absolutt. Ved hjelp av forbedrede begreper blir vi i stand til å stille bedre spørsmål og dermed får vi bedre svar.

– I stedet for å spørre «Hva er kunnskap?» som kunnskapsteoretikere nå gjør, burde vi heller spørre: Hva burde egentlig begrepet om kunnskap være? Hvorfor har vi et kunnskapsbegrep? Og hvem er mest tjent med at det blir brukt? Gir det noen makt? Det er snakk om en kritisk bevisstgjøring, sier Cappelen.