Spørsmålet angår de fleste, for vi er jo hele tiden nødt til å veie og sile den informasjonen vi finner eller blir pådyttet.

Ofte er det mange kilder som uttaler seg om samme sak, og nesten like ofte er det delte meninger om hva som er riktig eller troverdig, påpeker Klüwer.

– Enighet mellom uavhengige kilder gir høy troverdighet. Når kildene er uenige, må vi stole mer på noen og mindre på andre.

– I praksis er dette fryktelig vanskelig uten å bli forvirret, sier filosofen, som har kommet fram til en metode for å takle kompleksiteten i prioriteringer, enighet og motsigelser.

Kan finne logiske brister

Teoretisk handler Klüwers doktoravhandling om forholdet mellom grader av tillit og hva man bør tro. Ved hjelp av formell logikk har han funnet det mulig å håndtere komplekse begrepsstrukturer ut fra noen ganske få, enkle forutsetninger.

– Den stringente logiske analysen gir et kjekt biprodukt, en enkel metode for å sile og veie og finne ut hva man bør tro, gitt at man vet hvem man stoler på.

For å konkretisere, skisserer Klüwer en tenkt politisk sak. Flere har ulike oppfatninger om saken. En av de som uttaler seg, sier han baserer sin oppfatning på ekspertuttalelser.

– Når vi så ser på hva ekspertene har sagt, finner vi at det ikke stemmer overens med politikerens uttalte standpunkt. Han sier han har prioritert ekspertuttalelsene høyest.

– Spørsmålet blir da: Hvordan er sammenhengen mellom hans oppfatning og hans prioritering? Er den rimelig? Eller fins det logiske brister? Det er det altså mulig å sjekke, ved hjelp av en pålitelig metode.

Mye uutforsket på området

– Jo mer du vet om informasjonskildene, jo bedre er du i stand til å prioritere dem, påpeker Klüwer.

– Og den som ikke kan prioritere, kan heller ikke felle en dom. Her syndes det mye i politikken. Mange politikere fremmer standpunkter som slett ikke har støtte hos kildene de viser til, sier han og forteller at han tidlig ble opptatt av massemedier og informasjonsteknologi.

– Jeg tenkte at logikkbaserte metoder måtte få større plass, som hjelpemiddel til å ta riktig standpunkt. Jeg opplevde ofte en frustrasjon over ikke å kunne si hva jeg mente om en sak, ut i fra det jeg leste i media.

– Hvilke av ekspertenes standpunkter hadde jeg mest tillit til, og hva skulle jeg selv tro? I flommen av informasjon som spriker, har man som lekmann en veldig vrien posisjon.

– Noe du fant ut under doktorgradsarbeidet som overrasket deg?

– Ja, det overrasket meg hvor strukturert det ble. At man faktisk kan karakterisere ting så presist. Her ligger det mye uutforsket.

Viktig for olje- og gassindustrien

Hva gjør du når én varsellampe blinker og én sier at alt er i orden? (Illustrasjon: Annica Thomsson)

Klüwer har jobbet i Det Norske Veritas (DNV) siden 2006. Der har han fått god bruk for sine kunnskaper i anvendt logikk, som også brukes i databehandling.

– En oljeinstallasjon på havbunnen kan brukes som illustrasjon på hvor avgjørende det er å kunne sile og veie informasjon. Sensorer festet til disse installasjonene leverer jevnlig viktig informasjon, men de feiler ofte.

– En av sensorene kan si at nå går alarmen, mens en annen kan si at alt er bra. Hvis man der ikke kan prioritere riktig, hva da?

Med andre ord: Har man ikke en strukturert måte å prioritere på, kan viktig informasjon gå tapt, påpeker Klüwer.

Det jobbes mye med semantisk teknologi i DNV. Semantisk teknologi er neste generasjons IT og av stor betydning for olje- og gassindustrien. Det handler grovt sett om å finne et felles meningsbærende språk som ulike datasystemer og industridomener kan forstå.

– I dag bruker ingeniører uforholdsmessig mye tid på å verifisere informasjon. Fordi informasjonen de trenger, må hentes fra ulike kilder. Klarer man å systematisere prosessene med å hente inn og kvalitetskontrollere informasjonen, er det et stort framskritt, sier filosof Johan W. Klüwer.

Bakgrunn:

11. februar forsvarer Johan W. Klüwer sin avhandling i filosofi “Contexts of Reasoning” ved Institutt for filosofi, idé og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo.