Herman Cappelens primære arbeidsfelt er språk- og kommunikasjonsfilosofi. Et felt som fortsatt preges av Gottlob Frege (1848-1925), Ludvig Wittgenstein (1889-1951) og Bertrand Russel (1872-1972).

I følge Cappelen ble nesten alle de sentrale spørsmålene formulert av dem, og mange av de ledende teoriene i dag finnes i sin tidlige form allerede uttrykt av disse tre filosofene.

Kan du forklare hva språkfilosofien egentlig går ut på?

- Kort sagt er språkfilosofi det å forstå hva som gjør kommunikasjon mulig. Det at du og jeg sitter og lager lyder og hva er det som gjør at de lydene har mening.

- Da må man spørre: “hva er mening?” Det er i en viss forstand et empirisk spørsmål, men vi har på en eller annen måte klart å utvikle et system som gjør at de lydene vi når lager er ting som kan forstås.

Det å kommunisere er vel også avhengig av en viss velvillighet mellom partene?

- Akkurat. En del av dette forskningsfeltet handler om hva det “samarbeidet” som inngår i en samtale er, det vil si hvordan man skal karakterisere det. Det er to sider ved dette; det å forstå samtalesituasjonen, det vil si deltakernes samarbeid, og det å forstå språket som vi bruker.

- På sett og vis bruker vi et språk som allerede eksisterer før denne samtalen. Vi bygger på noe som allerede eksisterer og spørsmålet som mange av oss jobber med, i alle fall deler av tiden, er hvordan man kan beskrive strukturene i et naturlig språk.

Små og store spørsmål

Hvert enkelt ord har en bestemt mening. Vi har så regler for hvordan ord settes sammen i setninger slik at man kan uttrykker tanker.

Det filosofer og lingvister forsøker er å forstå hva slags strukturer og mekanismer som gjør dette mulig. Det vil si hva som gjør det mulig å uttrykke en tanke ved å sette disse ordene sammen.

Dette er da delvis en ganske teknisk vitenskap da man arbeider nede på setningsnivået, men det berører også de store filosofiske spørsmålene, som hva som er forholdet mellom språk og tanke, mellom språk og intensjoner, og mellom språk på den ene siden og verden på den andre siden.

Mening og sannhet

Noe annet som hele tiden er sentralt er forholdet mellom mening og sannhet.

For å skjønne hvordan språk fungerer så man må man også skjønne hva det er å forsøke å si hva som er sant, fordi det en av antagelsene som ligger bak de fleste samtaler er at man forsøker å si ting som er sanne.

Begrepet om “sannhet” står derfor sentralt innenfor språkforskningen.

Vekker oppsikt

Cappelen har i flere år jobbet tett med språkfilosofen Ernst Lepore som arbeider ved Department of Philosophy ved Rutgers University (New Jersey).

Rutger er nå et av de fremste universitetene i verden nettopp innenfor språkfilosofisk forskning. En status som i følge Cappelen i stor grad er Ernest Lepores fortjeneste. Det arbeides nå også for å få ham til Universitetet i Oslo som professor II.

Sammen med Lepore vekker Cappelen internasjonal oppsikt med boken “Insensitive Semantics. A Defense of Semantic Minimalism and Speech Act Pluralism”.

Boken har allerede skapt mye debatt rundt om i verden. I første halvdel av 2006 kommer det for eksempel ut en egen bok om denne nettopp boken, og det er allerede underveis to tidsskriftnumre som i sin helhet er viet denne utgaven.

Er det mulig å si noe om hva boken rent faktisk handler om?

- Veldig grovt sagt dreier boken seg om den måten konteksten man er i påvirker forståelsen av en samtale. Dette har jo ikke bare å gjøre med språket som sådan. Dette har også å gjøre med aktørenes forutforståelse og kunnskap om hverandre.

- Dette er viktige komponenter i den gjensidige tolkningen som finner sted av det som sies.

Selve hensikten med samtalen farger også den endelige forståelsen. De assosiasjoner man får, de minner som utløses, kroppsspråk, samt stemmenes valører er viktig faktorer i tolkningsprosessen.

Spørsmålet er hva som er forholdet mellom disse effektene på den ene siden og den rent språklige meningen på den andre siden.

Påvirket av kontekst

Når noen utfører en talehandling så sier man mange forskjellige ting på en gang. Det utgår masse informasjon som blir uttrykt. Bare en veldig liten, minimal del av det som oppfattes skriver seg fra ordenes mening.

Alt det andre er påvirket av konteksten. Dette er bakgrunnen for uttrykket “semantisk minimalisme”.

- Noen mener at språklig mening bestemmer alt, andre mener at konteksten har altoverskyggende betydning. Lepore og jeg har en kompromissposisjon. Vi hevder at språket alltid utgjør en liten del, men at vi i en samtale alltid sier mye forskjellig.

- Spørsmålet er da hva som er forholdet mellom den ene komponenten som kommer fra språkets mening og alle de andre faktorene.

Mange tanke på samme tid

- Spørsmål vi stiller oss i boken er hvordan det kan være mange forskjellige tanker som blir uttrykt på samme tid?

- Hva betyr det å si at det er mange forskjellige tanker? Hva er forholdet mellom alle disse tankene og de påstandene som er bestemt av den lingvistiske meningen?

- Det er mange forskjellige komponenter i kommunikative interaksjoner og hva er de forskjellige komponentene og hvordan forholder de seg til hverandre?

Forskerrekruttering

I mesteparten av sin karriere har Herman Cappelen befunnet seg i utlandet. Han avla sin Ph.D.-eksamen ved Balliol College i Oxford (1989) mens han tok doktorgraden i filosofi ved University of California i Berkeley (1996).

Cappelen har siden 1996 vært knyttet til fagmiljøet ved Vassar College i staten New York. I sin aldersgruppe regnes han for å tilhøre det internasjonale toppskiktet innenfor språkfilosofi, og dette er bakgrunn for at han nå er kåret til en av åtte fremragende yngre forskertalenter ved Det humanistiske fakultet, UiO.

Cappelen er også engasjert i opplæringen av nye forskerrekrutter.

- Jeg holder på med et samarbeidsprosjekt mellom ni forskjellige filosofiske institutter i Norden om doktorgradsutdannelsen innenfor filosofi.

- I januar overtok jeg som leder for ph.d.-utvalget “Program for humanistisk filosofi og informatikk”. Professor Peter Pagin ved Universitetet i Stockholm og jeg har sammen laget 15 internordiske kurs.

- Håpet er at filosofistudenter fra nordiske land vil kunne finne fruktbare dialogfellesskap underveis i studiene, og ikke minst fremtidige samarbeidspartnere på tvers av landegrensene. Gjennom dette tiltaket håper vi at det nordiske filosofimiljøet på lengre sikt vil bli vitalisert.