For
mange av oss er hverdagen fylt med endeløse gjøremål og arbeidsoppgaver som
skulle vært gjort i går. Når påsken kommer, drømmer vi derfor om et langsommere
liv, uten krav og forventninger.
– Vi lengter etter stillstand og ro – etter frie, kravløse omgivelser, sier Svein Anders Noer Lie.
Han forsker på menneskets forhold til naturen og mener den kan gi oss det vi søker.
Den
kravløse naturen
– I den
frie naturen eller villmarken om du vil, er ting bare som de er - uten mening
og formål. Den krever ingen ting av oss, og opplevelsene vi får der, kan få oss
ut av vante sirkler, sier Noer Lie.
I den
urbane verden, som vi har skapt, har derimot alt en bestemt orden og struktur.
Der er
det alltid en forventning om hvordan ting skal være, og vi må forholde oss til
andres annerkjennelse eller mangel på det.
– Går du
for eksempel en tur i byen vil du tenke: Hvordan er det med sveisen? Har jeg på
meg de riktige skoene? Oi, jeg har en flekk på jakka.
Naturen
er ikke slik, ifølge filosofen. Den feller ingen dommer over deg, og det er nok
en viktig grunn til at toppturer har blitt så populære.
– Folk
ønsker seg vekk fra den urbane verdens krav og forventninger, og for hver steg
du tar opp fjellsiden, slipper de taket, sier han.
Koordineringskjør
på den moderne hytta
Lengselen
etter kravløse omgivelser, er også en av grunnene til at mange drar på hytta i
påsken, mener Noer Lie.
En stor
andel nordmenn pakker nemlig bilen full og kjører ut av byen så snart ferien er
i gang.
Men
spørsmålet er: finner vi påskefreden der?
Ikke
nødvendigvis, svarer han, fordi vi organiserer påsken i hjel.
– Vi
planlegger turen ned i minste detalj, handler inn enorme mengder godsaker og
inviterer til selskap. Og selv om hensikten er god – vi ønsker å skape masse
kos, så blir det fort et koordineringskjør, sier han.
– Det
blir ikke nødvendigvis en vellykket hyttetur.
Nærheten
til naturen på de gamle hyttene
Annonse
Sånn
sett tror filosofen det var lettere før i tiden. Da var hyttene enklere og uten
strøm, og man kom tettere på naturen.
– Den
gang måtte alle ut i all slags vær for å hente ved eller snø til vann. Og
uansett vær dro man ut på tur.
Alle fikk
kjenne på naturkreftene og lærte å improvisere og tilpasse seg forholdene. I
tillegg fikk de erfare hvor viktig fellesskapet er.
– Alle
måtte hjelpe til med tungvinte oppgaver for å få ting til å fungere, og
underholdninga, den måtte de selv skape, sammen, sier han.
– I
tillegg fikk hver enkelt erfare at de var viktige – en del av den store
sammenhengen, men også at de var små i det store.
Den
storslåtte naturen – en kilde til inspirasjon
En del
av disse erfaringene mener Noer Lie er gått tapt med vår tids moderne hytter der
alle fasiliteter er tilgjengelige, og det er mange muligheter til å trekke seg unna.
Men heldigvis
er naturen også tilgjengelig for oss.
Og ikke
bare er den en kilde til frihet og ro. Den kan også lede oss inn på nye tanker
og gi oss inspirasjon.
– Det
som er så fantastisk med naturen, er at den består av en
uendelig variasjon av elementer som kan puttes sammen, på uendelig mange måter, sier naturfilosofen.
– Det
gjør at den har en unik evne til å skape ulike stemninger og overraske oss,
sier han.
Ett eksempel
er opplevelsen av det storslåtte eller det sublime, som filosofen Immanuel
Kant kalte det.
Annonse
– Går du
for eksempel opp på en topp og ser utover landskapet, kan det oppstå en følelse
av noe mektig og ufattelig vakkert som rister i deg, sier forskeren.
Det er
en estetisk opplevelse som du ikke kan forklare, som er skapt, men ikke av oss.
Og for kunsten har det vært, og er det til dels fremdeles, et uoppnåelig ideal.
Gå deg
en tur i skogen, uten mål og mening
Men så
mektig og storslått behøver det heller ikke være. De små turene for eksempel i
bymarka, kan være like viktige og fine.
Og nå som
påsken er her og våren snart er i anmarsj, anbefaler naturfilosofen oss å gå ut
i skogen og vandre en time eller to uten mål og mening.
– La deg
drive med av innskytelsene du får, og la det som er utenfor deg selv, for
eksempel litt mose, en fugl eller en fjellknaus lede til neste ting.
– Det er
ikke noe du må gjøre eller la være å gjøre. Kjenn på at det ikke er du som
bestemmer eller har kontroll, og at alt det som skjer, er deilig og befriende.
Skulle
du se et stort tre og få lyst til å klatre opp i det, gjør det, oppfordrer han.
– Og kanskje,
mens du sitter der og dingler med beina og roen langsomt siver inn, kjenner du
at du selv er en del av alle disse tingene.