Joda, julepynten kom på riktig plass i år også, den samme julefilmen samlet familien foran TV-en, svigermor kom med den samme vitsen som i fjor og året før det, og julematen smakte akkurat slik den alltid har smakt. 

For mange er det uhyre lite slingringsmonn på denne tida av året. Det må være som det alltid har vært. Gjenkjennelig?

– For mange er jula tradisjon, minner og kanskje en god dose med vaner, sier Trygve B. Broch. Han er professor i kultursosiologi ved Universitetet i Innlandet (INN).

Et landskap av smak og lukt

Selv trekker Broch fram vintervær, familie, amerikanske julesanger og pinnekjøtt som det som gir ham riktig stemning til jul.

Han beskriver jula som et sensorisk landskap, fylt av smaker, lukter og dekorasjoner.

– Julestemning er en sosialt og kulturelt formet følelse. Den både markerer og markeres av tid, rom og relasjoner i forandring, sier han.

Med det mener han at vi innenfor de kjente rammene av jul ser at livet forandres: barn blir større, ungdom blir voksne, foreldre eldes.

– Gjennom julas stemninger får vi se oss selv på nytt i et speilbilde av gamle og nye generasjoner og relasjoner.

Varme og samhold og granbar

Om det snør før jul, er julelykken komplett for miljøpsykolog Ingeborg Busterud Flagstad ved INN. Hun forsker på hvordan omgivelsene påvirker oss mennesker.

– Julefeiringen oppfyller psykologiske behov for varme, samhold og mening. Selv er jeg veldig glad i jula, særlig i romjula. Da er det tid til å leve sakte og tenke lange tanker, gjerne foran peisen, sier Flagstad.

Og så er det gran og granbar. Det må være på plass for Flagstad. Kanskje særlig lukten av gran og granbar.

Sterke sanser

Lukt, ja. Lukten av nellikspiker i appelsin er med å gi julestemning for psykolog Kjell Tore Hovik.

Hvordan kan en lukt virke så sterkt på oss?

– Lukt er en av de sterkeste sansene fordi den tar en direkte vei inn til områder for hukommelse og assosiasjoner i hjernen, sier han.

Det i motsetning til det vi ser eller hører, som må via thalamus før den sendes videre, forteller han. Thalamus er en slags kontrollstasjon i hjernen som avgjør hvilke impulser som ledes videre til mer komplekse hjernefunksjoner.

Minner, ofte fra barndommen, gjør at en bestemt lukt gir oss assosiasjoner til jul.

– Som barn er vi svamper for inntrykk. Vi bruker også flere av sansene våre for å forstå hva noe er og betyr. Dette skaper sterke minner.

Tryggheten ved det kjente

Filosof Einar Øverenget feirer jul med familien i et gammelt hus på Hedmarken. Han mener det er viktig å gjøre rammene om feiringen helt like, år etter år.

– Vi er knallharde på juletradisjoner i vår familie. Alt i livet kan ikke være i endring hele tiden. Vi må ha en viss forankring. Det gir trygghet og tilhørighet.

Det at julefeiringen skjer hvert år, på omtrent akkurat samme måte, er viktig for oss, mener han.

– I vårt biologiske liv går det bare en vei og alt er nytt hele tiden. Men ellers går livet i sirkler. Vi gjør ting på nytt hele tiden. Med jula møter vi noe kjent og vet hvordan vi skal forholde oss til det, sier filosofiprofessoren.

Dårlig julestemning

Eystein Victor Våpenstad går alltid tur med familien på formiddagen julaften.

– Når vi kommer hjem fra den turen, da får jeg julestemning. Da er pinnekjøttet klart til tilbereding. Og så er Johann Sebastian Bachs musikk viktig for meg.

Våpenstad er forsker og psykolog ved INN og ekspert på barns psykologiske utvikling.

Han påpeker at julestemning også kan være en dårlig stemning for noen.

– I jula kommer våre gode og dårlige sider fram. Sårhet, krenkelser, savn og alt annet som kan gå galt mellom mennesker, har en lei tendens til å dukke opp når vi trodde vi skulle kose oss, sier Våpenstad.

Alkohol kan skape problemer. Det kan også nye sammensetninger av familier etter samlivsbrudd.

– Vanskeligheter i forbindelse med alle de nye familiekonstellasjonene vi ser stadig mer av, spiller seg ut nettopp når vi samles til store høytider.

Mangfoldig julestemning

Så, julestemning har altså flere sider. Ingeborg Busterud Flagstad trekker fram en internasjonal studie fra 2015. 

Den viste at følelse av tilfredshet hos folk var lavere i jula enn ellers i året. Det eneste unntaket var de som er religiøse. De var mer tilfredse.

Også Trygve B. Broch, kultursosiologen, minner oss om at ikke alle har samme muligheter til å oppfylle forventningene til julestemning, spesielt knyttet til gavene under juletreet:

– På en måte kan man si at jula er en tid for de privilegerte med økonomi til materiell feiring og forbruk. Ikke alle julas stemninger er oppnåelige for alle.

Mange av de klassiske elementene i oppfatningen av norsk jul, brakt videre blant annet i denne artikkelen, er langt fra noe alle i dagens mangfoldige samfunn kjenner seg igjen i, legger han til.

– Dette er ikke bare en høytid for de som holder julas kristne tradisjoner høyt. I dag er det et mangfold av matretter, familietradisjoner og aktiviteter som utøves gjennom juletiden, sier Broch.

Så da er det bare å håpe på en stemningsfull jul for alle – full av de smakene, luktene, lydene, værforholdene, sangene, dekorasjonene, menneskene og omgivelsene som du mener skal til for, ja, å få den magiske julestemningen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.