En av fire barneskoleelever i 5. til 7. klasse sier de tok paracetamol, ibuprofen eller andre smertestillende medisiner i løpet av siste uke. 

Blant jenter i 7.klasse er tallet så høyt som 34 prosent – en av tre – ifølge de nyeste tallene fra Ungdata junior. Det er en undersøkelse fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.

Carolien Konijnenberg er orsker ved Institutt for psykologi på Universitetet i Innlandet. Hun har studert hva som kan ligge bak tallene.

Hennes forskning antyder klare sammenhenger mellom hvordan barna har det og deres bruk av smertestillende piller.

Mobbing og digitale medier

Barn som oppgir å bli mobbet ukentlig eller oftere, har mer enn dobbelt så høy sannsynlighet for å bruke smertestillende medisiner.

Bruken er nesten to og en halv gang høyere hos dem som rapporterer høye nivåer av psykiske helseproblemer i forhold til andre.

Tallene viser også at jo mer tid som brukes på digitale medier, jo høyere er bruken av de smertestillende tablettene, spesielt blant barn som bruker digitale medier seks timer eller mer daglig, sier forskeren:

– Vi ser at psykisk helse, fysisk helse og bruk av smertestillende er sterkt koblet sammen, sier Konijnenberg.

Akkurat hvordan det henger sammen, sier tallene ikke noe om. Men:

– Det er mulig at noen barn ikke bare bruker smertestillende for å håndtere fysisk smerte som hodepine og magevondt, men også som en måte å takle emosjonelle belastninger på, sier Konijnenberg med referanse til andre studier.

Gutter og jenter

Selv er hun mest overrasket over den høye bruken hos barn helt ned i 10-årsalder. Hun peker på at andre studier viser at barn lærer medisinbruk av foreldrene. 

Hvis foreldre lett tyr til smertestillende, vil barna dra det med seg videre i livet.

Mens tallene er ganske like for gutter og jenter når de er 10 år, øker kjønnsforskjellene ved 12-årsalder. Da er bruken klart størst hos jentene.

– Dette kan skyldes biologiske faktorer som hormonelle forskjeller. Det kan også være at det er mindre akseptert for gutter å vise smerter, at det forventes at de liksom skal holde ut, sier hun.

Konijnenbergs forskning er basert på den nasjonale Ungdata Junior-undersøkelsen som omfatter 99.806 barn, og tallene er hentet fra undersøkelser gjennomført i 2021 og 2022.

Referanse:

Carolien Konijnenberg: Prevalence of physical health complaints and analgesic medication use in children and the role of psychological and lifestyle factors. Journal of Public Health, 2024. Doi.org/10.1007/s10389-024-02371-3

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.