Denne artikkelen er produsert og finansiert av Fafo - les mer.
Det finnes det få tilrettelagte tilbud for flyktninger med svake norskkunnskaper.
(Foto: Fafo)
Nyankomne flyktninger har fortsatt en kronglete skolevei
Veien til videregående opplæring har ikke er blitt mer effektiv, til tross for flere endringer i integreringspolitikken, viser ny rapport.
En ny Fafo-rapport har kartlagt om nyankomne flyktninger har fått en enklere og raskere vei til å oppnå kvalifikasjoner gjennom videregående opplæring – slik at de kan få fagbrev eller generell studiekompetanse.
Dette var et sentralt mål for integreringsloven, som trådte i kraft i 2021.
Forskerne finner at kommunene og fylkeskommunene både har verdsatt og forstått intensjonen om at flere skal få formell kvalifisering gjennom det som heter introduksjonsprogrammet.
Like fullt finnes det få tilrettelagte tilbud for flyktninger med svake norskkunnskaper. Der det finnes tilbud hvor flyktninger og andre innvandrere lærer norsk og fag parallelt, ser dette ut til å fungere godt.
– Regjeringen forventer at folk som ankommer Norge, raskt kommer i jobb og kan forsørge seg selv. Dette vil vi samtidig legge til rette for. Derfor er det viktig at flyktninger raskt sikres den formelle kompetansen norsk arbeidsliv trenger.
Det sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna og fortsetter:
– Det er bra at fag- og yrkesopplæring som tilrettelegges for de som har svake norskferdigheter, fungerer godt. Men det er fortsatt en vei å gå. Derfor kommer vi til å foreslå ytterligere tiltak på dette i integreringsmeldingen til våren.
Introduksjonsprogrammet
Målet med introduksjonsprogrammet er å gi deltakerane grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede dem til arbeid eller utdanning.
Målgruppen er personer mellom 18 og 55 år som:
- Har fått asyl og dermed status som flyktninger
- Er overføringsflyktninger
- Har fått opphold på humanitært grunnlag etter en søknad om asyl
- Er familiegjenforent til de gruppene som er nevnt over
- Er personer som etter samlivsbrudd har fått opphaldstillatelse på selvstendig grunnlag på grunn av mishandling i samlivet.
Kilde: Regjeringen.no
Tre sentrale hindringer
Rapporten viser at lovendringen så langt ikke har ført til fortgang for nyankomnes kvalifisering. Forskerne har kommet fram til flere hinder for å oppnå lovens målsetting:
- Mangel på tilrettelagte opplæringstilbud:
Mangel på tilbud om videregående opplæring for voksne som snakker et minoritetsspråk, er en utfordring. Der det er et tilbud om videregående opplæring, er tilretteleggingen for deltakere med svake norskkunnskaper ofte utilstrekkelig. Det forsinker opplæringen.
- Hindringer knyttet til dokumentasjon:
Krav om dokumentasjon på fullført grunnskole eller engelskopplæring er en hindring for å delta. Noen ender opp med å ta grunnskole på nytt før de kan starte videregående opplæring.
- Manglende tillit til at skolene vil tilrettelegge:
Det er formelt sett ikke noe krav om norskkunnskaper for å søke videregående opplæring.
Likevel er lærere og andre som jobber med nyankomne innvandrere, utrygge på at fylkeskommunen vil legge til rette for at nyankomne med svake norskkunnskaper vil få den tilretteleggingen de trenger.
De velger derfor heller å gi dem mer tid med norskopplæring og grunnskole for å redusere risiko for at de dropper ut.
Utfordrende start for fersk lov
Arbeidsforholdene har helt ikke vært de enkleste for kommunene og fylkeskommunene.
Pandemien bidro til en rekke praktiske problemer for hele opplæringssektoren. Det høye antallet av ukrainske flyktninger økte dessuten etterspørselen etter opplæringstilbud raskere enn man klarte å tilby.
I rapporten understreker forskerne behovet for forbedringer i samarbeidet mellom kommuner, fylkeskommuner og andre relevante aktører. Dette for å møte utfordringene ved å integrere nyankomne innvandrere gjennom opplæring og dermed en stødigere fot innenfor arbeidslivet.
Tilgang på videregående opplæring er viktig for å sikre at flere får en stabil tilknytning til arbeidsmarkedet, forteller forsker Guri Tyldum fra Fafo.
– Men veien til fagbrev og studiekompetanse er fremdeles lang for de aller fleste. Når det ikke er tilstrekkelig tilrettelegging, øker sjansen for at mange mister motivasjonen og faller av på veien, sier hun.
Fakta om integreringsloven
- Det er en politisk målsetning at fylkeskommunen skal få en mer sentral rolle i arbeidet med integrering.
- Flere med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal delta tidligere i opplæring som gir formell kvalifisering. Dette gjelder også de som deltar i introduksjonsprogrammet.
- Flere av grepene som ble innført med integreringsloven i 2021, var ment å bidra til dette.
- Det presiseres i loven at fylkeskommunen skal ha ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for deltakere som går fulltid i videregående opplæring.
- Fafo-rapporten ser på hvordan kommuner og fylkeskommuner samarbeider om å løse disse oppgavene.
Referanse:
Guri Tyldum, mfl.: Fokus på formell kvalifisering. En implementeringsstudie av nye områder og grep i integreringsloven. Fafo-rapport, 2024. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Les også disse sakene fra FAFO:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
