Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Utenrikspolitisk Institutt - les mer.
De siste årene har energisektoren bidratt med opptil halvparten av inntektene til den russiske staten. – Disse inntektene ble brukt blant annet til å finansiere moderniseringen av de væpnede styrkene som ble sendt over grensen til Ukraina 24. februar 2022, forklarer NUPI-forsker Jakub Godzimirski.
(Foto: NTB)
Slik vil Ukraina-krigen påvirke norsk energi
Ukraina-krigen har satt fart i EUs ambisjoner om fornybar energi. Men samtidig kan den også ha kjøpt Norge mer tid til å tilpasse seg.
Norge bør få på plass en energipolitikk som gjør det grønne skiftet mindre smertefullt.
– Norges rolle som
energileverandør til det europeiske markedet ble betydelig styrket av krigen i
Ukraina. Men samtidig må vi regne med at den grønne overgangen som Europa
satser så tungt på, på et tidspunkt kan undergrave Norges rolle som leverandør
av fossile brensler.
Mindre smertefull overgang
Det sier forsker 1 Jakub Godzimirski. Han står bak en ny NUPI-rapport. Her har han undersøkt hvordan Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har endret samspillet på energifeltet både regionalt og på verdensbasis. Han har også sett nærmere på hvordan disse endringene påvirker Norge.
I rapporten konkluderer han blant annet med at siden Ukraina-krigen har satt fortgang i Europas grønne energiambisjoner, bør Norge forberede seg ved å få på plass energipolitikk som gjør denne overgangen mindre smertefull.
Men samtidig som EU ivrer etter å få fortgang i overgangen til grønn energi, tyder enkelte ting på at det kan gå motsatt vei. Sanksjonene mot olje og gass fra Russland har for eksempel gjort at Storbritannia har bremset overgangen, mens Tyskland har gjenåpnet kullkraftverk.
Godzimirskis hovedkonklusjon er derfor at fornybarovergangen definitivt vil skje. Men den vil skje i et saktere tempo enn tidligere antatt. Det gir Norge mer tid til å tilpasse seg.
Dette gjør norsk gass så viktig nå
Før krigen i Ukraina var Norge, sammen med
Russland, blant de viktigste energileverandørene til Europa. 41,1 prosent av
gassen og 26,6 prosent av oljen som EU importerte, kom fra Russland.
Norsk gass sto for 16,2 prosent og norsk olje for 7 prosent.
Da krigen brøt ut i februar 2022, satset alle europeiske land på å gjøre
seg uavhengige av energiimport fra Russland. Russland innførte også tiltak
som resulterte i begrenset tilgang til russisk gass og olje i Europa. Da
russiske energiforsyninger ble begrenset, betød det at andre, inkludert
Norge, måtte fylle dette energitomrommet.
Dette gjør at norsk energi nå er svært viktig for resten av Europa.
– For det første
trenger Europa all gassen man kan få – og Norge har mye av den, sier
Godzimirski.
– For det andre ligger Norge nær resten av Europa. Det betyr at fraktrelaterte kostnader og risikoer er svært begrensede. For
det tredje er Norge alliert med de fleste energikundene i Europa gjennom Nato.
Og for det fjerde er Norge gjennom EØS-avtalen en del av EUs regulatoriske
regime som definerer regler for energisamarbeid., sier han.
– Men på grunn av begrensninger i ressurser og transportinfrastruktur har
Norge samtidig få muligheter til å øke produksjonen og eksporten av gass til
Europa.
Ville bygge sterke forbindelser
Når det gjelder energi, er det ikke
bare på europeernes lommebøker krigen i Ukraina merkes.
– Det har resultert i at
Russland ble tvunget til å forlate det europeiske markedet og måtte finne andre
markeder for sine energileveranser. I tillegg har krigen fått EU til å satse
enda mer på det grønne skiftet, både for å gjøre seg mindre avhengig av
eksterne energileverandører og for å håndtere klimautfordringen. Krigen har
også avslørt betydningen av kritisk energiinfrastruktur og det økte behovet for
å beskytte denne infrastrukturen både i fredstid og under en mulig konflikt,
forklarer Godzimirski.
Sett i etterpåklokskapens lys ville nok mange politikere i Europa valgt annerledes da de i sin tid innledet
energisamarbeid med Russland. Så hvorfor gjorde de det i utgangspunktet?
– Det var krefter i Europa, for eksempel i
Tyskland, som mente at det å bygge sterke økonomiske forbindelser med Russland
ville skape en situasjon av gjensidig avhengighet, sier NUPI-forskeren.
– Dette skulle gi Europa tilgang til relativt billig
energi fra Russland og også ha en positiv effekt på politiske relasjoner mellom
EU og Russland. De trodde at det ville gjøre Russland mindre interessert
i å skape problemer for deres viktigste økonomiske samarbeidspartner og
undergrave Russlands evne til å tjene masse penger.
Slik gikk det altså ikke.
Energiinntekter til å modernisere
militæret
– Russland valgte å gå til krig mot sin nabo og var
tilsynelatende villig til å ta det økonomiske og politiske tapet dette måtte
medføre.
Energisektoren har de siste
årene bidratt med opptil 50 prosent av den russiske statens inntekter.
– Disse inntektene ble brukt blant
annet til å finansiere moderniseringen av Russlands væpnede styrker som ble
sendt over grensen til Ukraina 24. februar 2022, forklarer Godzimirski, og
konstaterer:
– Da krigen ble et faktum i 2022, forstod mange i
Europa at det å gjøre seg avhengig av Russland når det gjelder energiforsyning,
ikke var så veldig klokt.
Referanse:
Jakub M. Godzimirski: The Ukraine War, the New Geopolitics of Energy, and Norway. NUPI Rapport, 2023.
Les også disse sakene fra NUPI:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
