For å lykkes med det grønne skiftet er vi
avhengige av en rekke såkalte kritiske materialer.
Disse materialene er avgjørende for bestemte teknologier, men etterspørselen kan bli større enn tilbudet. De kan skje fordi de er
sjeldne, vanskelige å utvinne eller det kan bli stor etterspørsel.
Men hvilke mineraler er mest kritiske i overgangen til fornybar energi?
– Kritiske materialer for energitransisjon er de materialene vi absolutt må ha for å bygge solcellepaneler, vindturbiner, batterier og annet utstyr for ren energi, sier forsker Indra Øverland.
Energitransisjon handler altså om overgangen fra fossile til fornybare energikilder.
Litium aller mest kritisk
Forskere fra NUPI og IRENA
(International Renewable Energy Agency) har utviklet en metode for å identifisere
og rangere de kritiske materialene. Alle disse trengs til den globale overgangen til
fornybar energi.
– Å rangere
disse er viktig for å kunne håndtere risiko knyttet til tilgang til dem. Det er
viktigere å forholde seg til mulig knapphet på noen av dem enn andre, forklarer Øverland.
På toppen av listen finner vi grunnstoffet litium. Partikler fra litium brukes til mange formål,
inkludert behandling av psykiske lidelser.
– Litium er viktig for det grønne skiftet fordi de fleste batterier til
elbiler har litium som viktigste bestanddel, sier Øverland.
Etter litium følger en rekke andre
materialer: kobolt, gallium, sjeldne jordartsgrunnstoffer inkludert dysprosium,
indium, neodym og praseodym, platinagruppemetaller, nikkel, tellur,
grafitt, mangan, kobber og germanium.
Flere viktige funn
I tillegg til å rangere de viktigste kritiske materialene har rapporten flere viktige funn:
Geopolitiske, regulatoriske og teknologiske utviklinger gjør at tilbud og etterspørsel etter materialene er i konstant endring. Det gjør det vanskelig å forutsi hvilke materialer som vil være mest kritiske i fremtiden. Særlig teknologiske faktorer er viktige. Dette kan føre til at etterspørselen etter enkelte materialer faller uventet.
Gruve- og mineralforedlingsindustriene står overfor stor usikkerhet om fremtidig etterspørsel etter kritiske materialer. Dette kan redusere eller forsinke investeringer, som igjen kan gjøre forsyningen av disse materialene ustabil.
Et snevert fokus på knapphet av mineralene medfører fare for at man overser andre begrensninger, muligheter og teknologiske utviklinger.
Definisjoner av hvor kritiske materialene er og rangeringer av disse bør brukes med forsiktighet. Enhver liste over kritiske materialer vil være påvirket av perspektivet til forfatterne, staten eller organisasjonen som produserte den. En slik liste vil også være påvirket av de spesifikke omstendighetene på tidspunktet da listen ble produsert.
På grunn av denne uforutsigbarheten bør myndigheter tenke godt gjennom tiltak for å redusere risikoen for investorer som har interesser i kritiske materialer, og være forsiktige med å detaljstyre forsyningen av spesifikke materialer. Hvis ikke, kan de ende opp med å investere i feil materialer.