Norge, Europa og verden skal gjennom en energiomstilling de neste tiårene.
– Å få ned klimautslippene og samtidig få folket med på de tiltakene som innføres, er en av de viktigste politiske nøttene vi må knekke. Da er det viktig å kartlegge hva folk mener og lære fra det, sier forsker Ingrid Kvåle Faleide ved Institutt for politikk og forvaltning på Universitetet i bergen (UiB).
Er det en ting som er sikkert, er det at vi fortsatt vil trenge energi og elektrisitet i framtiden.
– Men vi må også slutte å produsere olje og gass fordi det fører til store klimagassutslipp, som øker global oppvarming og fører til uheldige konsekvenser for klimaet vårt. I ytterste konsekvens kan det bli ulevelig på jorden, sier Kvåle Faleide.
Da trengs det energikilder som er fornybare. Kvåle Faleide sine kolleger på Institutt for politikk og forvaltning forsker på folks holdninger til ulike fornybare energikilder.
– Vannkraft er den desidert mest populære energikilden blant folk for å produsere elektrisitet i Norge. Her er det nesten unison støtte, sier Ingrid Kvåle Faleide.(Foto: Amanda Schei)
– 90 prosent av all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft, så vi er ganske godt forsynte her i landet. Men det er jo en stor verden utenfor også, som vi har potensial til å hjelpe med de naturressursene vi har her. Derfor er det viktig å kartlegge hva folk mener om de ulike formene å produsere energi på, sier Kvåle Faleide.
Fortsatt litt fjernt
Forskerne har spurt folk i hvilken grad de er for ulike måter å produsere elektrisitet på i Norge.
– Vannkraft er den desidert mest populære energikilden blant folk for å produsere elektrisitet i Norge. Her er det nesten unison støtte, med 95 prosent som sier de er for. Den nest mest populære måten er vindkraft til havs, og den tredje mest populære er atomkraft eller kjernekraft. Vindkraft på land er minst populært sier Kvåle Faleide.
– Hvorfor tror du det er sånn?
– Jeg tror forklaringen for at vindkraft til havs og kjernekraft kommer såpass høyt opp, handler om at dette fortsatt er litt fjernt for folk. Man har ikke kjent på kroppen hvordan det er å ha offshore vind eller kjernekraft i nærmiljøet på samme måte som vindkraft på land, sier hun.
En tydelig holdningsendring
Selv om mange støtter vindkraft til havs, har det skjedd et stort skifte i folks holdninger til vindkraft på land det siste tiåret.
I 2014 støttet 80 prosent av befolkningen vindkraft til havs og 72 prosent støttet vindkraft på land.
– Vi ser at mellom 2014 og 2019 har det vært en betydelig nedgang i støtte til utbygging av vindkraft på land. I den siste målingen til Medborgerpanelet fra 2024 var det for første gang tydelig flere som er i mot vindkraftutbygging på land enn de som er for, sier Kvåle Faleide.
49 prosent er mot vindkraft på land, 45 prosent for og 6 prosent vet ikke.
Støtten for utbygging av havvind har lenge vært stabil, men noe skjedde i løpet av 2022.
– Det var da regjeringen hadde den store satsingen sin på vindkraft til havs. Jeg tror konsekvensene og kostnadene da ble mer tydelige for folk. Vi vet også fra å ha studert holdninger til klimatiltak over tid, at støtten som regel synker når noe kommer nærmere i tid og rom, sier hun.
Annonse
Likevel er fortsatt rundt 62 prosent positive til vindkraft til havs.
Politikerne bør følge med
Kvåle Faleide synes det blir spennende å følge utviklingen videre.
– Tenker du at politikerne bør bry seg om funnene deres?
– Ja. Politikerne trenger å vite hva folk mener. Hvis de tror at folk ikke vil ha klimapolitikk, er det mye mindre sannsynlig at de faktisk innfører klimapolitikk. Dessuten, hvis de i 2019 hadde visst hva slags motstand som lå latent i befolkningen, kunne de kanskje rullet ut vindkraftutbyggingen på en litt annerledes måte. Kanskje kunne de sørget for at de som bodde i områdene der det ble bygget ut, fikk noe igjen for det, og at de fikk være med i beslutningsprosessen fra begynnelsen av, sier hun.
Hun mener det er viktig å prøve å lære noe av motstanden som vokste fram mot vindkraft, nå som det skal komme en stor satsing på vindkraft til havs.
– Interessene i områdene som blir påvirket, bør kartlegges. Naturvernere, innbyggere og fiskere bør involveres, sier hun.
«Not In My Backyard»
Det som først og fremst avgjør folks holdninger til vindkraft er hvor i landet man bor.
– Det er de som bor i Oslo som er mest for dette, og de som bor i andre deler av landet er mindre for. Det gjelder for så vidt for all klimapolitikk jeg spør om, sier Kvåle Faleide og legger til:
– Men vi ser dette helt spesielt for vindkraft på land. Ikke i noen andre deler av landet enn i Oslo er det et flertall for dette. Det er også flest kvinner og folk med høyere utdanning som er positive til vindkraft og annen klimapolitikk.
«Not In My BackYard» er betegnelsen på situasjoner der en lokal opinion reagerer negativt på tiltak som på et nasjonalt nivå anses som positivt, men som likevel reduserer kvaliteten i nærmiljøet.
Annonse
– Er dette et slikt fenomen?
– Ja og akkurat det har jeg spurt om i den siste undersøkelsen min. Vi ser at det er en forskjell på støtten basert på om utbyggingen av vindkraft skal skje i området en bor, eller i et annet område. Det er mye mindre støtte hvis det er i «din bakgård».
Norsk medborgerpanel
Norsk medborgerpanel er en spørreundersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema.
Panelet drives av Universitetet i Bergen. Forskningsspørsmål blir hovedsakelig utviklet gjennom de tematiske forskningsenhetene hvor det deltar forskere fra flere ulike norske og utenlandske institusjoner, flest fra UiB og NORCE.
Medborgerpanelet blir utelukkende benyttet til forskningsformål. Deltakerne representerer et tverrsnitt av den norske befolkningen, som noen ganger i året inviteres til å si sin mening i viktige spørsmål om norsk samfunn og politikk.
