Plommesekken er en utposning som dannes parallelt med fosteret, eller embryoet, de første ukene i livmoren. Nyere forskning har vist at den har en kritisk funksjon for embryoets utvikling. 

I denne perioden, før morkaken dannes, forsyner den blant annet embryoet med næring.

Organet har fått stor oppmerksomhet blant de som forsker på livet i magen de første ukene. Forsker og gynekolog Alexander Vietheer ved Klinisk institutt 2 har i en tidligere studie sett at blant annet mors søvn påvirker plommesekken. I sin siste studie har han med gruppen sin sett på mors fysiske aktivitet:

– Fra før av vet vi at fysisk aktivitet påvirker en rekke fysiologiske prosesser i kroppen. Vi vet at økt fysisk aktivitet blant annet er knyttet til lavere risiko for svangerskapsforgiftning og svangerskapsdiabetes. Derfor var det nærliggende å undersøke hvilken effekt det har på plommesekken, sier forskeren om bakgrunnen for studien.

Fysiske aktivitet og plommesekkens størrelse

Forskerne rekrutterte friske kvinner til studien gjennom kampanjer i sosiale medier. Totalt deltok over 400 kvinner i studien. 190 av dem ble faktisk gravide og ble med i hele studien.

Kvinnenes aktivitetsnivå ble målt med en såkalt aktigraf, et apparat som måler aktivitet og aktivitetens intensitet hele døgnet gjennom. Plommesekkens størrelse ble målt med innvendig ultralyd i uke sju og ti av svangerskapet.

– Plommesekkens størrelse øker gjennom svangerskapet frem til tiende uke, før den etter hvert begynner å krympe igjen og mister sin funksjon. Antakelsen er at plommesekken vokser seg større for å trekke til seg mer næring om næringsgrunnlaget i livmoren endrer seg, forklarer Vietheer.

Påvirker gutter og jenter ulikt

Sett under ett så ble imidlertid ikke plommesekkens størrelse påvirket av morens fysiske aktivitet. 

Da forskerne gikk mer inn i dataene, undersøkte utviklingen til plommesekken på ulike tidspunkt i svangerskapet og skilte mellom plommesekkene til jente- og gutteembryoer, så de en sammenheng:

Gutteembryoene hadde større plommesekk i uke sju om mødrene var veldig aktive, mens slik var det ikke hos jentene. 

I uke ti var situasjonen motsatt.

– Når vi skilte mellom kjønnene og målingene på de ulike tidspunktene av svangerskapet, fikk vi bekreftet vår hypotese om at fysisk aktivitet påvirker plommesekkens størrelse og dermed også altså embryoets utvikling, sier Vietheer.

De så også at påvirkningen var lineær. Det vil si at dess mer fysisk aktiv moren var, dess større var plommesekken. Innvirkningen på størrelsen i plommesekken kom imidlertid senere hos jentene enn hos guttene.

Hva med barnas fremtidige helse?

Vietheer er opptatt av hvilken betydning det tidlige livet i livmoren har på barnets fremtidige helse. I og med at alle kvinnene i undersøkelsen var friske og at fysisk aktivitet regnes som å være sunt for alle, regner forskerne med at forskjellene mellom gutte- og jenteembryoene bare er rent fysiologiske.

– Det kan likevel innebære at det har skjedd epigenetiske forandringer også, men det står igjen å finne ut av, sier han. 

Forskeren har fulgt fostrene hele svangerskapet og har tatt blodprøver av barna etter fødselen for å forfølge disse spørsmålene videre.

Viktig å ha «kjønnsbrillene» på

Hvorfor er det slik forskjell mellom kjønnene så tidlig i svangerskapet? Vietheer tror noe av forklaringen ligger i kromosomene.

– Det vi vet fra tidligere forskning er at jenteembryoer bruker mye tid og energi på å inaktivere det andre x-kromosomet. Det er ikke nødvendig hos gutteembryoene, og dermed ser vi kanskje denne tidsforskjellen i reaksjonsmønsteret, sier forskeren.

Fra før av vet vi også at guttefostre er mer mottagelige for skademekanismer og mer sårbare i svangerskapet. Vietheer sier at dette viser hvor viktig det er å ha «kjønnsbrillene» på for den som forsker innen medisin.

– Hadde vi ikke skilt mellom jente- og gutteembryoene og sett på de ulike tidsvinduene, hadde vi ikke funnet noen sammenheng. Dette er det viktig å være klar over, for eksempel når vi skal vurdere miljøeffekter eller sikkerheten av ulike medikamenter. Det kan virke ulikt på kjønnene på ulike tidspunkt, sier Vietheer.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature.

Referanse:

Alexander Vietheer mfl.: Maternal physical activity affects yolk sac size and growth in early pregnancy, but girls and boys use different strategies. Scientific Reports, 2023. Doi.org/10.1038/s41598-023-47536-4

Fakta om plommesekken

• Plommesekken gir næring til embryoet de første ukene. Slik som for eksempel eggeplommen gjør hos fugler.
• I mennesker er plommesekken i kvinnens livmor omtrent 7–8 dager etter befruktningen. Den utgjør de første ukene den største delen av selve fosteret, som på dette tidlige stadiet fortsatt kalles et embryo.
• I sekkens videre utvikling former seg flere cellelag og blodkar i veggen, mens selve hulrommet står i åpen kontakt med tarmsystemet til embryoet. Med ultralyd ser man plommesekken som en liten rund struktur ved siden av fosteret (embryoet).
• Den er en sentral del av stoffskiftet, blod og immuncelledannelsen til embryoet mens de første organene dannes. Flere celler i voksne individer kan spores tilbake til sin opprinnelse fra plommesekken. Etter tretten uker har plommesekken fullført sin funksjon og da forsvinner den vanligvis. Den blir kun unntaksvis funnet etter fødsel.

Kilde: Alexander Vietheer

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Også under vann kommer høsten senere enn før

• 

  Jenter med symptomer på ADHD selvskader seg mest

• 

  Arkeologen la flaskepost i vikinggraven. 150 år etter er den nå åpnet

• 

  Forskere: Nå må vi rette fokus mot Europa

• 

  Naturtoppmøte: – Mange av de godene vi mennesker er vant til å høste fra naturen, er truet

• 

  Professor tror amerikanerne er klare for en kvinnelig president

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER