I 1975 ble det opprettet en avtale for å regulere handel med truede arter: Konvensjonen for internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora - CITES.

CITES er en avtale for å regulere og overvåke kommersiell handel. Den omfatter 185 land. Det er de fleste i verden. 

Lite tilgjengelig kunnskap om artene som skal vurderes

Konvensjonen dekker over 40.000 arter globalt. Målet er at handelen med truede og sårbare arter skal foregå på en bærekraftig måte. Den skal ikke skade ville populasjoner eller øke trusselen om utrydding.

I Norge er det Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) som vurderer hvordan handelen med truede arter kan påvirke artenes videre overlevelse. VKM er Norges vitenskapelige myndighet under CITES. VKM lager vurderingene for Miljødirektoratet, som er norsk forvaltningsmyndighet.

– Det føles viktig å jobbe med CITES fordi vi bidrar til et solid faglig grunnlag for forvaltningen av truede arter, sier Eli Knispel Rueness. Hun er medlem i VKMs faggruppe for CITES. 

– Men det kan tidvis være faglig utfordrende at det er lite kunnskap tilgjengelig om artene som skal vurderes.

Gamle dyr, nye trusler

Krokodillene er ett av dyrene som er beskyttet av CITES-konvensjonen. Det finnes 26 ulike arter innen ordenen Crocodylia

De fleste evolusjonære tilpasningene skjedde allerede for omtrent 200 millioner år siden. Krokodiller har dermed sett omtrent like ut helt siden dinosaurene hersket på jorden.

I dag er likevel omtrent halvparten av krokodilleartene truet av utryddelse. Hovedårsaken er tap av leveområder, men etterspørselen etter krokodilleskinn har også vært en stor trussel.

CITES-artene er fordelt på ulike lister, såkalte «appendix», ut fra hvor streng regulering de trenger. Flere av krokodilleartene er dekket av den strengeste beskyttelsen. Det vil si at de er listet på Appendix I, hvor all kommersiell handel er forbudt. 

Resten av artene er listet på Appendix II der handelen reguleres. Det innebærer at all import og eksport av både levende og døde individer må rapporteres og loggføres. Men også deler av dyrene og produkter laget av dem må rapporteres og loggføres.

Eksklusive vesker og sko

Mange vil ha vesker og sko av krokodilleskinn, og skinnet prises høyt. Øverst på lista over hvilke krokodilleprodukter som omsettes mest internasjonalt, er nettopp skinn og skinnprodukter.

Handelen med krokodilleskinn begynte sannsynligvis på 1800-tallet i USA. det ble drevet av høy etterspørsel etter støvler og vesker etter borgerkrigen. 

I dag finner vi vesker og sko av krokodilleskinn hos mange av de store motehusene. Årlig eksporteres det i gjennomsnitt (2013-2022) 1,5 millioner skinn fra krokodiller. Det er inkludert alligatorer, kaimaner og ekte krokodiller.

Krokodiller i Norge?

Ingen krokodiller lever naturlig i Norge eller Europa, men handel med krokodiller og produkter fra dem er fremdeles relativt vanlig. 

Det er forbudt å holde krokodiller som kjæledyr her til lands. Søknader om import/eksport med levende dyr er derfor hovedsakelig tilknyttet dyreparker.

Den største mengden krokodilleprodukter som importeres til Norge, er små skinnprodukter, som vesker og lommebøker.

Usedvanlig velorganisert handel

Nylig bestilte Miljødirektoratet en vurdering av hvordan internasjonal handel påvirker ville krokodillepopulasjoner. Spesifikt skulle vurderingen se på arter som er blitt importert til eller eksportert fra Norge de siste ti årene. 

VKM har derfor gjort en vitenskapelig vurdering for tolv krokodillearter fra de to familiene Alligatoridae og Crocodylidae. Alligatoridae består av alligatorer og kaimaner, mens Crocodylidae er ekte krokodiller.

I vurderingen konkluderte VKM med at handel med disse artene utgjør liten trussel for de ville populasjonene.

– Den internasjonale forvaltningen av krokodiller har vært usedvanlig velorganisert gjennom flere tiår. Derfor utgjør ikke internasjonal handel en trussel i dag, selv for arter som er truet av andre grunner, som at leveområdene blir ødelagt, sier Eli Knispel Rueness. Hun har har ledet arbeidet i VKM.

Gode bevaringsstrategier

Vurderingen konkluderer med at handelen med krokodiller og krokodilleprodukter er velregulert. Det finnes gode bevaringsstrategier, og det handles hovedsakelig med dyr fra krokodillefarmer som driver oppdrett.

Det har også lykkes å få på plass krav om merking av skinn. Det er effektivt i kampen mot ulovlig handel. 

Krokodillefarmene dekker dermed etterspørselen, og er med på å redusere antallet krokodiller som tas ut fra de ville populasjonene. VKM har ikke vurdert dyrevelferd og etikk ved krokodilleoppdrett.

Artikkelen er produsert og finansiert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø

Vitenskapskomiteen for mat og miljø er én av rundt 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø:

• 

  Truer handel landskilpadder?

• 

  Handel er ikke helt pyton for pytonslanger

• 

  Helsefordeler ved å spise fisk veier opp for faren for miljøgifter

• 

  Du kan trygt bruke solkrem

• 

  Det er fortsatt mye vi ikke vet om vågehvalen

• 

  Svensk laks i norsk vassdrag kan være uheldig for norsk natur

Les flere saker laget av Vitenskapskomiteen for mat og miljø her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Faktaboks:

Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora, CITES, skal sørge for at handel med truede arter og produkter fra disse reguleres på en måte som sikrer at artene ikke utryddes.

VKM er vitenskapelig myndighet i Norge, og ansvarlig for å utarbeide alle vitenskapelige vurderinger som er nødvendige for å kunne håndheve avtalen effektivt i Norge.

Bildetekst:

Krokodiller har sett omtrent like ut helt siden dinosaurene hersket på jorden.

Lenke:

Handel med krokodiller – risiko for ville bestander - Vitenskapskomiteen for mat og miljø

OM CITES: CITES - Vitenskapskomiteen for mat og miljø