Denne artikkelen er produsert og finansiert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø - les mer.
Spiser vi mer fisk, vil nesten alle aldersgrupper også overskride tålegrensen for miljøgiftene.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Helsefordeler ved å spise fisk veier opp for faren for miljøgifter
Helsefordelene av å spise to–tre fiskemåltider i uka, oppveier risikoen for negative effekter av å få i seg miljøgifter fra fisk. Spiser vi mindre enn 150 gram i uka, kan flere bli syke og dø.
- Miljøgifter til tross: du kan trygt spise fisk, og sannsynligvis også mer enn du spiser i dag.
Det konkluderer Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i en nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold på oppdrag fra Mattilsynet.
Anbefalingen gjelder for alle aldersgrupper.
Mattilsynet ba om ny nytte- og risikovurdering
Mattilsynet ønsket svar på hvilke helsemessige konsekvenser det får hvis den voksne befolkningen i Norge fortsetter å spise samme mengde fisk som i dag, og hvis befolkningen øker inntaket opp til mengden som Helsedirektoratet anbefaler.
Rådet fra Helsedirektoratet er å spise fisk til middag to til tre ganger i uka, og også bruke fisk som pålegg. Det utgjør 300–450 gram tilberedt fisk i uka for voksne. Minst 200 gram bør være fet fisk, som laks, ørret, makrell og sild.
I vurderingen til VKM, er det beregnet at norske kvinner i snitt spiser 240 gram ukentlig, og menn om lag 350 gram.
Frisk av fisk
VKM har gjennomført en kvantitativ analyse. Den tyder på at flere vil bli syke og flere vil dø hvis inntaket av fisk går ned til 150 gram per uke. Det gjelder for flere av helseutfallene.
– Det indikerer at lavt inntak av fisk er en mulig helserisiko, sier Lene Frost Andersen, som har vært faglig leder for arbeidet.
Samtidig tyder analysen på at forekomst av koronar hjertesykdom og slag i befolkningen vil gå ned hvis inntaket av fisk øker opp til nivået som Helsedirektoratet anbefaler. Det gjelder spesielt hvis vi spiser opp mot 450 gram per uke.
Beregningene anslår at det blir færre nye tilfeller av Alzheimers sykdom og demens. Mer fisk i kostholdet vil være positivt for de som får i seg for lite jod, selen og vitamin D.
– I sum vil alle aldersgrupper være tjent med å øke inntaket av fisk fra dagens inntak til anbefalt inntak, sier Andersen.
Systematiske kunnskapsoppsummeringer
Ny kunnskap og nye tålegrenser for miljøgiftene dioksiner og dioksinlignende PCB-er og perfluoralkylstoffene PFOS og PFOS (PFAS-er), var bakgrunnen for at Mattilsynet ba om en ny nytte- og risikovurdering. Den forrige er fra 2014.
Denne vurderingen er basert på systematiske kunnskapsoppsummeringer om sammenhenger mellom å spise fisk og helse.
Helseutfallene er folkehelsesykdommer og tilstander som er vanlige i Norge, blant annet ulike hjerte- og karsykdommer, nevrologisk utvikling hos barn, type 2 diabetes, overvekt og fedme.
Næringsstoffene som er inkludert, er langkjedete omega-3-fettsyrer, vitamin D, jod, selen og vitamin B12. Miljøgiftene som er vurdert, er dioksiner og dioksinlignende PCB-er, PFAS-er og metylkvikksølv.
Risiko fra miljøgifter
Spiser vi mer fisk, vil nesten alle aldersgrupper også overskride tålegrensen for miljøgiftene.
Kritiske effekter av å bli eksponert for dioksiner og dioksinlignende PCB-er og for PFAS-er, er henholdsvis dårligere sædkvalitet og lavere effekt av vaksiner hos barn.
VKM har ikke beregnet i hvilken grad dette bidrar til sykdomsbyrden i Norge.
Lene Frost Andersen peker på at det også er mange andre kilder til disse miljøgiftene i norsk mat.
– Selv om lavere inntak av fisk vil føre til en viss reduksjon i eksponering for miljøgifter, er det ikke tilstrekkelig til å få eksponeringer under tålegrensen, sier hun.
Referanser:
Vitenskapskomiteen for mat og miljø: Benefit and risk assessment of fish in the Norwegian diet. Scientific Opinion of the Scientific Steering Committee of the Norwegian Scientific Committee for Food and Environment. VKM Report, 2022.
Nettside på vkm.no med informasjon på norsk om rapporten Fisk i norsk kosthold - nytte- og risikovurdering. Rapporten vurderer helsemessig nytte og risiko ved å spise fisk. Den tar hensyn til ny kunnskap og nye tålegrenser for eksponering for bestemte miljøgifter.
Les også disse sakene fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
