Denne artikkelen er produsert og finansiert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø - les mer.
Grønn trepyton (Morelia viridis) er en slank kvelerslange som kan bli et par meter lang.(Foto: Colourbox)
Handel er ikke helt pyton for pytonslanger
Bestandene til de fleste pytonslangeartene som er i handel i Norge, tar ikke skade av handelen. For enkelte arter vil handel redusere evnen til å overleve i naturen.
Det
konkluderer Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) i en risikovurdering av hvilke
effekter internasjonal handel med pytonslanger og pytonslangeprodukter har for
bestandene.
Bakgrunnen
er at Miljødirektoratet trenger vitenskapelige vurderinger av risikoen
slangeartene utsettes for i sin behandling av søknader om å importere
pytonslanger og –produkter.
17 arter
er vurdert
Risikovurderingen
er begrenset til de 17 artene av pytonslange som er blitt innført til eller
utført fra Norge siden 2010.
For tolv av
artene har ikke handel negativ innvirkning på de ville bestandene, ifølge VKM.
For Python regius og Python
sebae vil eventuell skade eller ikke skade som følge av handel, variere avhengig av hvilken region slangene stammer fra.
Derimot viser risikovurderingen at
handel vil være til skade for Morelia boeleni.
Én av de vurderte artene, Python molurus, står
på liste I til Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill
fauna og flora (CITES). Det innebærer at det er forbudt med kommersiell handel av
denne arten.
Når det gjelder Malayopython timoriensis
finnes det for lite data til at VKM kan gjøre en vurdering.
Mye data mangler
– Det er betydelige datamangler for mange av
artene, hovedsakelig om bestander, trender og om ulovlig handel. Det påvirker
graden av usikkerhet ved vurderingene, sier Hugo de Boer, som har vært faglig
leder av arbeidet.
Han peker på at bestands- og handelsdata var
over ti år gamle for mange av artene.
– Derfor gjenspeiler de kanskje ikke dagens
situasjon for disse artene, sier de Boer.
Artikkelen er produsert og finansiert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø
Vitenskapskomiteen for mat og miljø er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.
Les også disse sakene fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø: