Denne artikkelen er produsert og finansiert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø - les mer.

– For å kunne reetablere laksebestanden på norsk side må det åpnes for at voksen laks fritt kan vandre tilbake til gyteområdene, sier Eva B. Thorstad.
– For å kunne reetablere laksebestanden på norsk side må det åpnes for at voksen laks fritt kan vandre tilbake til gyteområdene, sier Eva B. Thorstad.

Svensk laks i norsk vassdrag kan være uheldig for norsk natur

Den største trusselen er parasitten Gyrodactylys salaris, godt etterfulgt av krepsepest og ulike bakterier og virus.

Det er konklusjonen i en risikovurdering. Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har sett på negative effekter på norsk biologisk mangfold og økosystemer hvis det blir satt ut rogn eller laks fra den svenske Klaraälven i Trysilvassdraget.

Laksen som forsvant

Fra til 1800-tallet vandret glade lakser mellom Trysilvassdraget og den svenske innsjøen Vänern, men den forsvant på norsk side i kjølvannet av kraftverksutbygging fra begynnelsen av 1900-tallet.

Miljødirektoratet ønsker vitenskapelig kunnskap for å kunne vurdere om det er mulig å bygge opp denne laksebestanden i Trysilvassdraget igjen.

Risikovurderingen er viktig fordi forekomsten av fremmede arter og sykdomsfremmende organismer og virus har utviklet seg forskjellig på svensk og norsk side i tiden etter at laksen kunne vandre fritt.

Ingen trygge metoder

VKM har vurdert tre ulike metoder for å innføre laksebestanden i Trysilvassdraget.

  • Import av rogn til et lokalt klekkeri i Norge.
  • Import av rogn og etablering av en stamfiskbestand i en genbank.
  • Import av voksen svensk laks.

– Import av rogn via genbank er den metoden som er minst risikofylt, men den utgjør likevel en viss risiko for norsk biologisk mangfold og økosystemer, sier Eva B. Thorstad, som har vært faglig leder av arbeidet i VKM.

Risikoen ved bruk av de andre to metodene er moderat for import av rogn til lokalt klekkeri og høy for import av voksen laks.

Parasitten Gyrodactylus salaris

Den største trusselen er parasitten Gyrodactylys salaris, godt etterfulgt av krepsepest og ulike bakterier og virus.

Gyrodactylus salaris er svært skadelig for laks og ble påvist på laks på svensk side av vassdraget i 2013.

– Hvis den kommer til Trysilvassdraget, kan den spres videre til andre norske vassdrag, påpeker Thorstad.

To andre organismer kalt Viral hemorrhagisk virusseptikemi virus og Aphanomyces astaci som forårsaker krepsepest, kan ifølge VKM ha alvorlige negative konsekvenser for biologisk mangfold og økosystemer hvis de spres til Trysilvassdraget.

– Man kan redusere sannsynligheten for å innføre en del sykdomsfremkallende organismer ved bruk av genbankmodellen, men ingen av metodene er helt trygge, understreker Thorstad.

Bredspektret trusselbilde og høy usikkerhet

VKM har vurdert risiko for negative effekter knyttet til 26 ulike virus og organismer, inkludert fremmede arter som vannplanten vasspest, signalkreps og sebramusling.

Vurderingene baserer seg på gjennomgang av tilgjengelig faglitteratur og kvalitative vurderinger av hver av de tre metodene.

Noen av vurderingene er svært usikre. Det skyldes blant annet at det er begrenset overvåking og manglende kunnskap om sykdomsfremmende organismer og virus hos villaks og andre fisk i ferskvann.

– Det er også en overordnet usikkerhet ved at VKM bare kan vurdere det vi kjenner til som trusler i dag. Den største trusselen ligger kanskje i organismer vi ikke kjenner til og dermed ikke har vurdert, konkluderer Thorstad.

Ingen bestand av rogn alene

Ingen av metodene vil i seg selv føre til at laksebestanden kommer tilbake til Trysilvassdraget. Årsaken er at rognplanting og utsetting av laks i den norske delen av vassdraget bare vil gi en enveis nedvandring av fisk til den svenske delen.

– For å kunne reetablere laksebestanden på norsk side må det åpnes for at voksen laks fritt kan vandre tilbake til gyteområdene. En toveis vandring av fisk mellom den norske delen av vassdraget og Vänern vil nødvendigvis øke risikoen for spredning av sykdomsfremmende organismer. En slik situasjon krever en egen risikovurdering, sier Thorstad.

Referanse:

Eva B. Thorstad mfl.: Assessment of the risk of negative impact on biodiversity from import and release of eggs or live fish from landlocked Atlantic salmon from Klarälven in Sweden to Trysilelva in Norway. VKM Report 2021:04.

Artikkelen er produsert og finansiert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø

Vitenskapskomiteen for mat og miljø er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS