Denne artikkelen er produsert og finansiert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø - les mer.

Vågehval er utbredt på den nordlige og sørlige halvkule i Atlanterhavet og Stillehavet.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om vågehvalen

Store kunnskapshull gjør at det er vanskelig å beregne hvor stor bestanden er og hvordan den utvikler seg.

Det er hovedbudskapet i en kunnskapsoppsummering som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort for Miljødirektoratet.

Mangler grunnleggende data

VKM har søkt etter vitenskapelig kunnskap om blant annet hvor vågehval finnes, hvor den reproduserer og hvordan bestandene er sammensatt og om hvilke trusler arten står overfor, og innhentet informasjon om overvåking av bestanden og internasjonal handel med vågehvalprodukter.

Ifølge oppsummeringen er mye av dagens kunnskap om vågehval basert på ganske få observasjoner fra begrensede deler av det området hvor dyret lever.

– Vi mangler data om grunnleggende biologiske egenskaper som migrasjon, reproduksjon og demografi, opplyser Eli Knispel Rueness, som har vært faglig leder av arbeidet.

En vandrende art

Vågehval er utbredt på den nordlige og sørlige halvkule i Atlanterhavet og Stillehavet. Det er en utpreget vandrende art og finnes i polare, tempererte og tropiske havområder.

Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC) overvåker bestandene, spesielt i områder der det pågår hvalfangst. Den internasjonale naturvernunionen anslo i 2018 at den totale vågehvalbestanden er på 200.000 voksne individer.

Det er uvisst om vågehvalbestanden er opp- eller nedadgående.

– Det er observert at bestanden forflytter seg nordover i Nord-Atlanteren både sommer og vinter. Denne utviklingen vil trolig fortsette, som en konsekvens av global oppvarming, sier Rueness.

Uklart om påvirkning av klimaendringer

Vågehval utsettes for mange trusler. De blir påkjørt av båter, og de er følsomme for støy og forurensing. De havner som bifangst og setter seg fast i fiskeutstyr eller søppel.

– Vi vet ikke hvordan forurensing og klimaendringer vil påvirke bestanden på lang sikt, sier Rueness.

Norge eksporterer kjøtt fra vågehval

Hvalfangst har vært og er en betydelig årsak til unaturlig død for vågehval. IWC innførte et hvalfangstmoratorium på 1980-tallet, som overholdes av de aller fleste land i verden.

Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora, CITES, har plassert vågehval på listen over arter som det er forbudt å drive kommersiell handel med.

Norge har signert konvensjonen, men har reservert seg mot listingen av vågehval.

Siden 2014 har Norge vært verdens eneste eksportør av vågehvalkjøtt.

Referanse:

Kunnskapsoppsummering om vågehval. VKM rapport, 2022.

Artikkelen er produsert og finansiert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø

Vitenskapskomiteen for mat og miljø er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø:

    forskning.no vil gjerne høre fra deg!
    Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

    Powered by Labrador CMS