Denne artikkelen er produsert og finansiert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø - les mer.
Mange landskilpadder er i dag truet av at de mister leveområder og er lett tilgjengelig kjøtt.
(Foto: Susan Schmitz - A Dog's Life Pho)
Truer handel landskilpadder?
Eksperter har vurdert tolv arter av landskilpadder som er inn- eller utført fra Norge siden 2010.
Eksperter ved Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har undersøkt om internasjonal handel med landskilpadder
utgjør en trussel for artenes overlevelse i naturen.
De har vurdert de tolv artene av landskilpadder som er inn- eller utført fra Norge siden 2010. De har også sett på to andre arter
som er gjenstand for betydelig internasjonal handel.
At arter er inn- eller utført, betyr at de er kjøpt og solgt som kjæledyr i Norge. Det kan også bety at de er importert/eksportert til for eksempel dyrehager eller til bruk i forskning.
Landskilpadder
Landskilpadder er en reptilfamilie i ordenen skilpadder, som omfatter omkring 56 nålevende arter fordelt på 18 slekter. Familien er kjent i alle verdensdeler unntatt Oseania, men finnes bare i tempererte og tropiske strøk. Hit hører også kjempeskilpadder. Fire arter forekommer i Europa.
Kilde: Store norske leksikon
Trues av jakt og utbygging
– Mange landskilpadder er i dag truet av at de mister
leveområder og er lett tilgjengelig kjøtt. VKMs vurderinger bidrar til å sikre
at den internasjonale handelen med kjæledyr foregår på forsvarlig vis.
Det sier faglig
leder Eli Knispel Rueness. Hun har ledet arbeidet for VKM.
For hver av de 14 artene som er vurdert, har komiteen konkludert med i hvilken grad internasjonal handel utgjør en trussel for artens
videre overlevelse i naturen.
Konklusjonene er basert på kunnskap om artens
biologi, miljø, bruksområder og forvaltning.
For åtte av artene er det ikke
skadelig med handel over landegrensene. Bestanden for fire av artene trues av
lovlig internasjonal handel. For to av artene var det for lite informasjon
til å kunne konkludere.
For noen arter vet man for lite om størrelsen på de ville
bestandene og om nivået av ulovlig handel og forvaltning i utbredelseslandene. Det er dermed noe usikkerhet forbundet med disse vurderingene.
Beskytter truede arter
VKM
gjør vurderingen på oppdrag for Miljødirektoratet. Dette som et ledd i det såkalte CITES-samarbeidet.
CITES er en internasjonal avtale som overvåker og regulerer
handel med arter av ville planter og dyr for å hindre at de utryddes. Konvensjonen
trådte i kraft i 1975 og har rundt 180 medlemsland.
CITES fordeler arter av ville planter og dyr på tre lister,
avhengig av hvor mye beskyttelse de trenger.
Miljødirektoratet er forvaltningsmyndighet for CITES i Norge. De har ansvar for at konvensjonen etterleves. Miljødirektoratet gir blant annet
tillatelse til eksport og import av CITES-listede arter. VKM er Norges uavhengige
vitenskapelige myndighet og har ansvar for å utarbeide vurderingene direktoratet
trenger for å fatte sine vedtak.
Konklusjon for artene
Handel er ikke-skadelig: Aldabrachelys gigantea,
Centrochelys sulcata, Chelonoidis carbonarius, Chersina angulata, Stigmochelys
pardalis, Testudo graeca, Testudo hermanni og Testudo
marginata
Skadelig: Chelonoidis
denticulatus, Indotestudo forstenii, Kinixys homeana og Manouria emys
Ikke konkludert: Kinixys spekii og Testudo horsfieldii
Lenke til rapporten.
Referanse:
Eli K. Rueness mfl.: Scientific assessment of risk
to the populations of
tortoises listed by CITES as a
result of trade (PDF). VKM-rapport, 2024.
Dette er VKM
- Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) vurderer risiko for Mattilsynet og
Miljødirektoratet, som bruker vurderingene til å utarbeide råd, gi tillatelser,
utvikle regelverk og gi innspill til departementene.
- VKM sikrer at myndighetene får uavhengige
vitenskapelige risikovurderinger av forhold som har betydning for helsemessig
trygg mat og for miljøet.
- VKM består av et sekretariat, og cirka 120 medlemmer
med bred tverrfaglig kompetanse.
Les også disse sakene fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER