– Se for deg at du leker gjemsel i et mørkt rom, og så tenner noen et stearinlys. Selv om det er svakt, så gjør det det lettere for deg å orientere deg i rommet. Men hvis du er den som gjemmer deg, blir du plutselig mye lettere å oppdage.

Det forteller Richard Bischof. Han er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Bekymrer forskerne

Slik endrer ekstra lys forholdene for rovdyr og byttedyrene deres som lever i tropiske skoger. Men i naturen er innsatsen mye høyere.

Forskerne har analysert bilder fra viltkameraer på tre kontinenter. De har undersøkt hvordan månens faser påvirker atferden til pattedyr i tropiske skoger.

Halvparten av artene endret aktivitetsnivåene sine eller timingen eller begge deler som en reaksjon på fullmånen. 

Funnene antyder at selv på noen av de mørkeste stedene på kloden – skogbunnen i tropiske skoger – kan månens faser påvirke dyreatferd. Denne effekten kan være mer markant i skoger som har mistet sin helhet og struktur på grunn av mennesker. Det bekymrer forskerne.

Halvparten endrer oppførsel

Et internasjonalt team av forskere har analysert 2,1 millioner bilder fra dyrekameraer. Kameraene har vært plassert i 17 beskyttede skoger på tre kontinenter. 

Dyrebildene er samlet inn av Tropical Ecology Assessment and Monitoring (TEAM) Network.

Totalt ble 86 pattedyrarter registrert. Tolv arter viste sterk unngåelse av månelys om natten. Bare tre arter viste en sterk tiltrekning til månelyset.

– Dette var artene med den sterkeste reaksjonen. Imidlertid reagerte halvparten av alle artene på månefasene. Enten ved å endre sine nattlige vaner, endre sine generelle aktivitetsnivåer eller begge deler, sier Bischof.

Unngåelse av fullmånen var mer vanlig. 

30 prosent av alle artene unngikk lyset. 20 prosent av artene var tiltrukket av det. Nattaktive arter var overrepresentert blant arter som unngikk fullmånen. Det gjaldt spesielt gnagere.

Hva er problemet?

Men månelyset er jo et svært så naturlig fenomen? Hvorfor skal vi bekymre oss for hvordan dyr reagerer på det?

– Poenget her er at lys påvirker dyrenes atferd. Ut fra disse resultatene kan vi stille spørsmål om hvordan andre endringer i lysforhold påvirker dem, sier Bischof. 

Andre forhold som øker lysnivåene på skogbunnen, er endringer i trekronedekket på grunn av hogst. Det kan også være kunstig belysning, som veibelysning og bygninger.

Tropiske skoger huser en betydelig del av jordens biologiske mangfold. De blir hugget, stykket opp og ødelagt i en alarmerende hastighet. Dette resulterer ikke bare i direkte tap og endring av leveområder. Det gir også redusert trekronedekke.

– Områder som påvirkes av kunstig belysning på grunn av urbanisering, fortsetter også å øke.

Mer lys – mindre aktivitet

Bischof forteller at til tross for at store deler av kloden er påvirket av oss mennesker, så vet vi fortsatt bemerkelsesverdig lite om konsekvensene av belysning på de fleste dyrearter.

Resultatene antyder at det vil være flere tapere enn vinnere når mengden lys øker i tropiske skoger. Nesten alle arter som reagerte negativt på månelyset, reduserte aktivitetene sine i perioder med fullmåne. I hvert fall delvis.

– Hvis disse resultatene er overførbare til kunstig lys, kan tap av mørke netter redusere den tiden dyrene bruker på å lete etter mat og andre viktige aktiviteter, kommenterer han.

Han sier det er en risiko for at vi fundamentalt endrer både sammensetningen av arter og deres omgang med hverandre i tropiske skogssamfunn. Og det bare gjennom lysforhold.

De mulige effektene av naturlig og kunstig lys bringer med seg viktige spørsmål for vern av natur. Månens innflytelse strekker seg ut over skumle fortellinger og inn den mørke kjernen av de tropiske skogene. 

Dette er viktig kunnskap når fremtidens vernetiltak skal utformes, mener forskeren.

 Referanse:

Richard Bischof mfl.: The moon’s influence on the activity of tropical forest mammals. Proceedings of the Royal Society B., 2024. Sammendrag. Doi.org/10.1101/2024.02.20.581159 

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Gruvedrift i Kongo fører til stor avskoging

• 

  Norske forskere har oppdaget noe helt nytt om bakterier og klimagasser

• 

  Forskere har utviklet en ny type Manchego-inspirert geitost

• 

  Spesialtilpasset fôr ga mindre utslipp i oppdrettsanlegg

• 

  Nå har forskere oppdaget bakteriene som kan spise plast

• 

  Menneskeskapt lyd stresser laksen

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER