Vi snakker altså om kolonimaneter. Vakre, gjennomsiktige «flottører» med en seillignende kam på toppen og lange tentakler med svært giftige nesleceller. 

Giften er farlig for alle som kommer i befatning med den. Maneten bruker den til å drepe fisk. Kolonimaneten Portugisiske krigsskip opererer i store forekomster i tropiske hav – og er fryktet fordi den også herjer badestrender i varme hav.

En verdifull marin art

Men den fryktede maneten er ikke bare fy, fy. I det internasjonale forskningsprosjektet PhyPhy kan de slå fast at maneten med det vitenskapelige navnet Physalia physalis ikke bare er en av de farligste marine arter som okkuperer våre hav. Den er også en av de mest verdifulle.

– Portugisiske krigsskip er en spennende og uutnyttet kilde til flere potensielle produkter med høy verdi. Til og med den fryktede giften kan være verdifull, sier forsker Marte Jenssen.

Hun leder Nofimas rolle i det internasjonale forskningsarbeidet.

To portugisiske forskningsinstitusjoner og en portugisisk medisinsk kosmetikkprodusent utgjør i tillegg til Nofima, samarbeidspartnerne i prosjektet. 

Forskerne har som mål å hente ut verdifulle komponenter fra kolonimaneten til bruk i medisinsk og kosmetisk industri. 

Det innebærer blant annet å utvikle en prosess for masseutvinning av kollagen for kommersielle formål. Forskerne ser konturene av en ny serie produkter for medisinsk og kosmetisk industri.

Kollagen er det proteinet vi har mest av i kroppen. Vi har det blant annet i bindevev, huden, knokler, brusk og sener. 

Nofimas rolle i prosjektet

De fryktede manetene ble samlet opp på øygruppen Azorene utenfor kysten av Portugal. Der skaper de store problemer for turistene som ønsker å besøke strendene. 

På Azorene har portugisiske forskere hentet ut giftstoffene fra tentaklene. Giftstoffene evalueres for medisinske og kosmetiske formål. For eksempel til bruk i bekjempelse av kreft.

– Kan den naturlige giften brukes som fremtidens cellegift innen kreftmedisin? Mange av medisinene som brukes i dagens kreftbehandling, kommer opprinnelig fra naturen, sier Marte Jenssen.

Etter fjerning av giftstoffene er resten av manetene blitt fraktet til Nofima i Tromsø for at kollagenet kan utvinnes. Ekstraheres, på fagspråket. Kollagen brukes blant annet i kosmetikkindustrien.

– Nofimas rolle i prosjektet er oppskalering av kollagenekstraksjon. Vi har fasilitetene for oppskalering, helt fra laboratorieskala og opp til storskala produksjon i det nasjonale pilotanlegget Biotep. I PhyPhy-prosjektet skal oppskaleringen utføres opp til 30 liters tanker. Det har vist seg å være en omfattende prosess, sier forskeren.

Så mye kollagen som mulig

Maneten er svært gelelignende. Det gjør den litt vanskelig å jobbe med. 

– Den skiller seg fra andre råstoff vi har brukt for kollagenekstraksjon, for eksempel fiskeskinn. Derfor blir det veldig spennende å se hva resultatene blir til slutt. Målet er å få ut så mye kollagen som mulig, av høy kvalitet, med en så billig og miljøvennlig prosess som mulig, slår Marte Jenssen fast.

Kollagenet skal brukes som det er, men det skal også såkalt hydrolyseres. Det innebærer at det brytes ned til mindre peptider. Dette for å se hvordan dette påvirker egenskaper som for eksempel løselighet.

Et peptid består av en kort rekke av aminosyrer. En lengre rekke kalles proteiner.

Aminosyrer er kroppens byggeklosser. De aminosyrene som kroppen ikke kan lage selv, kalles ofte for vitaminer og må tilføres gjennom kosten.

– Kollagenet skal senere formuleres inn i ulike hudprodukter. Da er løselighet essensielt. I tillegg skal relevante bioaktiviteter undersøkes, som for eksempel effekt på hudceller, forklarer forskeren.

I tillegg til giftstoffer og kollagen jobbes det med å finne nye enzymer for hydrolyse av kollagenet. Enzymer er små biologiske sakser. De klipper proteinene i mindre biter.

Prosjektet går nå mot slutten og skal være avsluttet i løpet av april. Så langt i prosjektet er det ifølge Marte Jenssen gjort mange spennende funn, både på giftstoffene og kollagenet.

Et eksempel på funn er at kollagenpeptidene etter hydrolyse med et kommersielt enzym viser forbedret metabolsk aktivitet og migrasjonsegenskaper av hudceller. 

– Dette er effekter som kan være relevant for eksempel for sårheling. Det jobbes videre nå på Universitetet i Uminho for å finne ut hva som er mekanismene bak dette, sier hun.

Fra problem til ressurs?

Oppblomstring av maneter er et problem mange steder i verden. Her til lands er vi plaget av perlesnormaneten. Den skaper store problemer blant annet i oppdrettsnæringen. 

Spørsmålet er om den pågående forskningen kan endre problemet med maneter til en ressurs?

– Dersom målet i fremtiden er å lage en prosess hvor man kan hente så mye manet som mulig opp fra havet og lage kollagen med en bærekraftig prosess, må nok metoden tilpasses gjennom mer forskning, sier Marte Jenssen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nofima

Nofima er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nofima?

• 

  Slik kan rester fra kylling og hoppekreps bli kosttilskudd

• 

  Slik jobber de fram nye produkter i matindustrien

• 

  Om forskerne finner svar, kan folk slippe å spise hardt kyllingbryst

• 

  Du trenger mer proteiner fra 55 års alder

• 

  – Det er egentlig litt skremmende hvor mye unge ser på skjermen når de spiser

• 

  Kan mat være medisin? Måleren i denne boksen finner svaret raskere

Les flere saker fra Nofima her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER