Høner i naturen trenger endringer i lyset for å begynne å legge egg. Gjennom en lang og mørk vinter vil ikke høner som bor i et hønsehus begynne å legge egg. Men når lyset kommer om våren, da kommer også eggene.

– Derfor hører påsken, egg og kyllinger sammen. Dagene blir lengre, og hønene begynner å legge egg, forteller Magne Kjerulf Hansen. Han er veterinær i Animalia og ekspert på høner.

Bonden endrer lyset

Høner som legger eggene vi spiser, heter verpehøner. Når en gjeng kyllinger kommer til en gård, så sørger bonden for at de har kort daglengde, altså at lyset på dagen er lik en kort dag. 

Etter hvert som de vokser og nærmer seg puberteten, og går fra å være kyllinger til voksne høner, så endrer bonden lyset slik at de får litt lengre dager. Når høna er rundt 20 uker, og bonden har sørget for at det kunstige lyset varer lenger enn før, er høna kjønnsmoden. Da begynner hun å legge egg.

Magnes kollega, veterinær Käthe Elise Kittelsen, jobber også med høner.

– Verpehønene lever alltid med kunstig lys, forteller hun.

Käthe sier at uansett om hønene lever slik at eggene kan få merkelappen «økologisk» eller ikke, så er kunstig lys viktig.

– For at alle hønene skal bli kjønnsmodne samtidig, er det viktig at bonden regulerer lyset. Det gjør at hønene kan få den samme maten hele livet. Kyllinger skal ha annet fôr enn voksne høner. Når de blir kjønnsmodne samtidig, blir det lettere for bonden å passe på at alle hønene får det de trenger, forteller hun.

– Bøndene følger et lysprogram som både skal sørge for at hønene begynner å legge egg samtidig, og at de legger mange egg, utdyper Magne.

Nordmenn spiser 200 egg i året hver

I Norge spiser vi omtrent 200 egg per person per år, ifølge Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Det er godt over 1 milliard egg i året. 

I påsken spiser vi dobbelt så mange egg per dag som ellers i året, altså omtrent 27 millioner egg fra skjærtorsdag til andre påskedag. Altså hver person i Norge spiser ett egg hver dag hele påsken.

For ei høne tar det omtrent 25 timer å legge ett egg. Det betyr at ei høne legger nesten ett egg hver dag.

Dyrevelferd for høner 

Mange er opptatt av dyrevelferd. God dyrevelferd er mer enn at dyrene skal leve naturlige liv. De skal også ha god helse, fravær av sykdom og skader, og de skal oppleve gode følelser og slippe frykt og mye stress.

– I Norge har vi tre måter å ha verpehøner på. Hønene er frittgående, de bor i bur eller det er økologisk drift. Hvis de bor i bur, så er det krav om at de må ha miljøinnreda bur, forteller Páll Gretarsson. 

Han er forsker ved Veterinærhøgskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og forsker på hva som skjer med hønens helse i eggproduksjonen.

Miljøinnreda bur betyr at høna kan vagle seg, rote i strø og har tilgang på redekasse. Men de har begrenset mulighet til å utforske omgivelsene. Når hønene går fritt er det lettere for dem å utforske omgivelsene, vagle seg, bade i strø eller finne en redekasse å legge egg i. 

Bonden er viktig for at hønene har det bra

Hvis hønene har mulighet for å være ute, slik de for eksempel har ved økologisk drift, får hønene enda mer mulighet til å utøve naturlig atferd.

– Utfordringene for høner som er frittgående er at det er lettere for dem å smitte hverandre med sykdom. Om de går ute er det lettere for dem å bli smittet av villfugler, forteller Páll.

Alle eggene du kjøper i butikken er enten fra frittgående eller økologiske høner. Hvis du er opptatt av at hønene skal ha mye frihet til å bevege seg og ha naturlig adferd, er både frittgående og økologiske egg bra, mener Páll

– Det er mulig at de hønene som har mulighet til å gå ut, har det enda litt bedre, sier Páll.

For oss mennesker er eggene like fulle av næring enten de er økologiske eller ikke.

Videre forteller Páll at om man er opptatt av å hindre sykdom for hønene, er det bedre å velge egg fra høner som kun er inne. De er mindre utsatt for smitte.

– Noe av det aller viktigste for at hønene skal ha det bra, er bonden. Hvis han eller hun er flink til å ta vare på hønene sine, så har de det bra.