Fra høyttalere i butikkene strømmer den ene julesangen etter den andre. Kanskje har du hørt sangen «Mistletoe» av Justin Bieber? 

Ifølge gamle tradisjoner er det fruktbart å kysse under en misteltein. Dette har gjort planten svært populær i popmusikken – muligens like populær som juletreet. Prøv bare å kysse under en gran – det kan bli en nålebefengt affære.

– Jeg vet ikke hvor tradisjonen med å kysse under mistelteinen kommer fra, men det var sikkert noen som trengte et påskudd for å kysse, ler Rebekah Oomen ved Universitetet i Oslo.

Hun jobber på et prosjekt der alle verdens arter skal sekvenseres. Mistelteinens genom har vist seg å være et av verdens vanskeligste og største, men det er bare én av plantens interessante sider.

Skar med gullsigd

Nederst i Botanisk hage står det en misteltein. 

– Dette er en plante som har vært brukt som fruktbarhetssymbol i lang tid, forklarer Charlotte Bjorå, førsteamanuensis ved Naturhistorisk museum.

– Det at den er grønn i desember, er nærmest naturstridig. Det er kanskje det som har gitt opphav til en del av mytene.

Hun fortsetter:

– I keltiske fruktbarhetsritualer rundt nyttår skar de ned en misteltein med gullsigd. Å ikke gjøre dette ville føre til dårlige avlinger. 

Bjorå forteller at å ha med en misteltein på jakt, eller å henge en misteltein på døra, er tradisjoner i Europa, men i begrenset grad i Norge. Planten finnes nemlig bare i Sør-Norge.

Totalfredet i Norge

– Det er få planter som er mer sagnomsuste enn denne. Fra gammelt av trodde man at treets sjel overvintret i mistelteinen, så det er en sterk symbolplante. Det gjelder også i Norge, hvor mistelteinen er kjent fra den norrøne mytologien som den som drepte Balder, lysets gud, sier Bjorå.

Ifølge mytologien måtte alle levende vesener sverge på å ikke drepe Balder. Mistelteinen ble imidlertid glemt, og dette utnyttet Loke til å lage en pil som ble brukt til å drepe Balder.

Det at planten er knyttet til mange ritualer og myter, kan ha vært årsaken til at den er totalfredet i Norge, til tross for at den ikke er truet.

– At den er totalfredet, viser hvor viktig den er, forklarer Bjorå. Dersom du har en misteltein i et tre i hagen, kan du ikke hugge ned det treet.

En slags plantevampyr

Selv om mistelteinen er forbundet med fruktbarhet, så er den egentlig en halvparasitt. På verdensbasis finnes det over 1000 arter i mistelteinslekten. Den er spredt over nesten alle kontinenter, og alle er parasittiske.

Planten vokser ved at frøet lander i greinene, eller på barken, av et tre. Deretter borer mistelteinen en rotliknende struktur ned i barken og tar til seg vann og næringsstoffer, som en slags vampyr. Den bidrar likevel litt selv også med sin egen fotosyntese, derav de grønne bladene.

Ifølge Bjorå er det mer enn kyssing som gjør denne planten magisk. Den eviggrønne planten skal være en mirakelmedisin mot nesten alt.

– Selv Miraculix i tegneserien om Asterix og Obelix har alltid med seg en misteltein, for det er hovedingrediensen i den magiske styrkedrikken, forklarer Bjorå.

Tryggere å kysse enn å selvmedisinere

De keltiske druidene var en blanding av leger og trollmenn. Det var de som kunne mest om hvordan planter kunne brukes. Mistelteinen kan vokse på ulike trær, og det gir den ulike virkestoffer. Dette er trolig noe druidene var klar over, forteller Bjorå.

– Misteltein ble sett på som en motgift mot svært mange gifter, samtidig som den var en kur mot mange ulike sykdommer. For eksempel har den blitt brukt til å redusere blodtrykket, mot kreft og epilepsi. Trolig har den også hallusinogene egenskaper, sier Bjorå.

Det må understrekes at alle deler av planten er giftig.

– Om en plante er giftig, er det generelle rådet å ikke selvmedisinere. Det er tryggere å kysse, sier Bjorå.

Hun forteller at den greinete formen på skuddene har gjort at mistelteinen også kalles for leddved i Norge. Tidligere trodde folk at det gjorde den til en mirakelkur mot leddgikt.

– Det er et godt eksempel på signaturlære: At noe som likner på et ledd, skal helbrede knær, sier Bjorå.

Interessante egenskaper

Det at den er så utbredt i folkemedisin, har gjort at det er mulig å kjøpe mistelteinekstrakt på resept i Norge. Omtalen på legemiddelinformasjonssiden Relis tilsier ikke at det har noen effekt. 

Rudolf Steiner begynte å forske på mistelteinekstrakt som kreftmedisin. De siste 90 årene har det vært gjort flere studier på bruk av mistelteinekstrakt i kreftbehandling. En oversiktsartikkel fra 2019 slår fast at de ikke kan se noen effekt.

Likevel kan den medisinske forskningen på denne planten ha bidratt til at den har blitt høyt prioritert i ett av verdens største forskningsprosjekter: The Earth Biogenome Project. 

– Organismer som er viktige i annen forskning, blir prioritert, sier Rebekah Oomen om hvorfor mistelteinen har blitt sekvensert.

Det var ikke gitt, fordi forskerne visste at mistelteinens gener kunne være vanskelige å kartlegge.

500 sommerfugler for én misteltein

I prosjektet Earth Biogenome Project er målet å sekvensere alle verdens arter i løpet av ti år. Med tanke på at vi fremdeles ikke vet om alle artene, er det et ganske ambisiøst mål. Derfor kalles prosjektet for «Biologiens månelanding».

Rebekah Oomen viser fram mistelteinen i Botanisk hage i Oslo.Foto: Elina Melteig

Oomen forklarer at en viktig del av prosjektet handler om å prioritere og fordele arbeidet. For å sekvensere flest mulig arter har derfor mange av artene som er enkle med små genomer, blitt prioritert – med noen få unntak, deriblant mistelteinen. For én misteltein kan det sekvenseres om lag 500 sommerfuglarter.

• Les også: Forskere vil samle DNA fra alle arter i Europa – før det er for sent 

– Mistelteinen har et eksepsjonelt stort genom. Mye av det er repeterende sekvenser, og det gjør det svært vanskelig å sekvensere den, forklarer hun. Mistelteinen har det største genomet til noen levende organisme i Storbritannia, derfor var det ekstra viktig.

Det var Wellcome Sanger Institute og Universitetet i Edinburgh som påtok seg jobben med å sekvensere planten.

Ingen vet nøyaktig hvorfor

Årsaken til at mistelteinen er vanskelig å sekvensere, er todelt: Den har svært store mengder DNA, og mye av DNAet repeteres mange ganger, uten at det er noen gener der.

Oomen forklarer at mange forskere tidligere trodde at dette DNA-et var søppel.

– Nå vet vi at det spiller en viktig rolle, kanskje en like viktig rolle som genene i seg selv, sier hun.

Disse lange, repeterende sekvensene fører til at DNA-et folder seg på bestemte måter. Det gjør at gener som kanskje ellers ville ha ligget langt fra hverandre geografisk i DNA-et, likevel kan folde seg nærmere hverandre.

Det kan gjøre cellen mer effektiv, ved at gener som påvirker hverandre, ligger nær hverandre i den romlige dimensjonen av DNAet. Dette er fremdeles en antagelse.

Likevel er det snakk om vanvittige mengder gjentakende sekvenser. Mistelteinens celler har 30 ganger så mye DNA som et menneske. Ifølge Oomen finnes det arter som har mer DNA enn mistelteinen: Verdensrekorden er rundt 150 giga basepar, mens mistelteinen har 90 Gbp. Et menneske har litt over 3 Gbp.

Vanskelig av andre grunner

Oomen forklarer at andre arter kan være vanskelige av andre grunner. På hennes lab ser de for øyeblikket på slimete alger. Disse algene er så fulle av fett og slim at det er vanskelig å hente ut DNAet.

– Noen arter er vanskelige å sekvensere fordi dyret, eller organismen, er så lite at det er nesten umulig å få nok DNA til sekvensering fra et enkelt individ, forklarer Oomen.

Noen arter kan også være giftige. Det gjelder også mistelteinen, selv om det ikke var dette som var årsaken til at den var vanskelig.

– Det var mye prestisje knyttet til å klare å sekvensere mistelteinen. Det er nok litt slik at dette er en slags konstatering av hva de faktisk kan få til, sier Oomen.

Forslag til juledate

Selv om det er mye å si om mistelteinen, er kanskje det viktigste for folk flest at tradisjonen med kyssing fremdeles består. For dem som skulle trenge en slik unnskyldning, finnes det en misteltein nederst i Botanisk hage ved Naturhistorisk museum.

Da kan det jo være en fin anledning å legge «daten» til denne delen av hagen. Kanskje har de ansatte i Botanisk hage sett tendenser til dette?

– Har du sett noen kysse nederst i hagen?

– Nei, ler Bjorå, – men vi ble nylig kåret til et av Norges mest romantiske hager, så vi håper å se flere på date her, smiler hun.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  «Hans» var dyrare enn noko ekstremvêr før. Framtidige katastrofar kan bli meir forutseielege

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER