Siri Leknes er hjerneforsker og professor i nevrovitenskap ved Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo. 

Hun har dykket ned i tematikken rundt medisinsk bruk av opioider og alt de gjør med oss – på godt og vondt.

Det som for henne og forskergruppen hennes startet ut som grunnforskning, har utviklet seg til å bli folkehelseforskning på grunn av opioidepidemien som har bredt om seg, særlig i USA.

Psykologiprofessoren viser til at vi de siste 200 årene har laget en mengde medisiner som virker på de samme signalstoffene i hjernen, heroin, morfin og oksykodon, for å nevne noen. Heroin ble først lansert som hostesaft.

– Ved lansering av de fleste opiater har man ment at man har funnet et medikament som ikke er avhengighetsdannende. Men det har vært feil hver gang. Så langt har vi ikke klart å finne noen opioide smertestillende som ikke fører til avhengighet, sier Leknes.

Én av tjue amerikanere er opioidavhengige

Hjerneforskeren viser til at statistikk fra USA avslører at én av tjue voksne amerikanere er opioidavhengige.

– Dette er et problem som i hovedsak kunne vært unngått om helsevesenet hadde vært mindre liberal med å skrive ut opiater, sier Leknes. 

Hun understreker at vi i Norge og generelt i Europa har vært mer restriktive, selv om også vi har problemer med opioidavhengighet.

– Alle som får en operasjon i løpet av livet i Norge og i Vesten, og det er de aller fleste av oss, gis opiater. Så selv om bare én prosent av oss utvikler et problem, vil det i en befolkning på fem millioner bety at 50.000 vil kunne utvikle et avhengighetsproblem.

De fleste ser faresignalene, andre vil ha mer

Psykologiprofessoren understreker at avhengighet er et problem, ikke bare for den som blir avhengig, men også i arbeidslivet og ikke minst i familielivet. 

Det store spørsmålet er i hvilke situasjoner og til hvem disse medikamentene kan gis uten at de får problemer i ettertid.

– Det har vi ikke noe entydig svar på, men vi vet at genetikk er noe av det som spiller inn. Det betyr blant annet at man i noen familier kan være mer disponert for avhengighet enn i andre, sier Leknes. 

Hun viser også til at det finnes forskning som tyder på at barndomstraumer kan spille inn. 

Folk har ulike sperrer

Leknes og forskergruppa hennes opplever noen ganger at pasienter som får opiater i forbindelse med kirurgi, rapporterer at de opplever det som fantastisk. Et viktig spørsmål blir da hva den neste tanken som faller dem inn er.

– De fleste vil tenke at de må passe seg selv om det er godt, for dette er farlig. Andre vil ikke ha de sperrene. Da er de i faresonen for avhengighet, understreker hun.

En av årsakene til opioidepidemien i USA, er at mange pasienter etter operasjon har fått med seg mange tabletter hjem. 

Leknes forteller at det i USA er så mye opiater i sirkulasjon at folk går på visning for å robbe medisinskapene til folk. 

Ibux og Paracet gjør ofte samme nytten

Studien Siri Leknes viser til, avslører at Ibux og Paracet i svært mange tilfeller kan erstatte opiater for å døyve smerter – også for sterke smerter etter operative inngrep eller ulykker. De viser at Ibux og Paracet i de fleste tilfeller har like god effekt.

– For folk flest – også for mange leger – er dette overraskende. Opiater omtales som sterke smertestillende medikamenter, og mange tenker at ved sterke smerter så trengs nettopp det. Men en viktig årsak til at vi kaller dem sterke smertestillende, er fordi de har så farlige bivirkninger, presiserer hun.

Hjerneforskeren understreker at hun har forståelse for at helsepersonell i sin hverdag må forholde seg til mange komplekse problemstillinger og en rekke ulike medikamenter. Da er det lett å ty til opioider av gammel vane.

– Det er enklere for meg, som har forsket på opioider i årevis, å se paradokset ved å bruke dette sterke medikamentet når jeg vet at Ibux og Paracet i mange tilfeller gjør samme nytten.

Siri Leknes understreker likevel at opioider fortsatt vil og bør benyttes i en del tilfeller ved smertetilstander.

– Fordelen med opioider er at det ikke er noe tak for dosering. Hvis du tar to 500 milligram Paracet, så hjelper det ikke med én til før det har gått åtte timer. Det blir ikke større effekt med høyere dose. Mens med opiater er det ikke noe slikt tak. Dermed er disse medikamentene essensielle i den kliniske verktøykassa, særlig når pasienter innimellom har smerter som ikke responderer på for eksempel Ibux og Paracet, sier hun.

Referanser:

Andrew Kolodny og Robert M. Bohler: Screened Out — How a Survey Change Sheds Light on Iatrogenic Opioid Use Disorder. NEJM, 2024. Doi: 10.1056/NEJMp2410911

Jason W. Busse mfl.: Management of Acute Pain From Non–Low Back, Musculoskeletal Injuries: A Systematic Review and Network Meta-analysis. Annals of Internal Medicine, 2020. Doi.org/10.7326/M19-3601

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Kvinner isoleres oftere enn menn under fengsling i Norge

• 

  Forskning møter barrierer: – Jeg er ganske bekymret over utviklingen

• 

  Slik kan sensorer fra smarttelefoner brukes til å ta bilde av antimaterie

• 

  Jordskjelv, snøskred og glass som knuser, har noe til felles

• 

  Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning

• 

  Gråspurven er en av menneskets beste venner

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER