Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Digitale verktøy kan gi lærerstudenter bedre veiledning
Det er litt som å kaste inn noen nye leker i samtalen.
Ved bruk av digitale verktøy får både lærerstudenter og deres veiledere en konkret metode til å utforske og styrke pedagogiske stiler.(Illustrasjonsfoto: Johner Images/Plattform/NTB)
Veiledning er en del av praksisen lærerstudenter skal ha i utdanningen. Målet er at den kommende læreren får utvikle seg i lærerrollen ved hjelp fra en mer erfaren lærer.
De nye verktøyene består av en beslutningssimulator, et tilbakemeldingsverktøy og video. Alle har tilhørende guider for bruk, henvisninger til teori og maler for bruk i veiledningssamtaler.
Noe nytt i veiledningssamtalen
Dette gir både lærerstudenter og deres veiledere en konkret metode til å utforske og styrke pedagogiske stiler.
For eksempel genererer
beslutningssimulatoren et stolpediagram. Det gir oversikt over hvordan
lærerstudenten har tilnærmet seg ulike situasjoner.
Dette gir et utgangspunkt
for den påfølgende samtalen. Verktøyet inneholder spørsmål til refleksjon for lærerstudenten og forslag til en mal for samtalen.
– Disse verktøyene introduserer noe
nytt i veiledningssamtalen. Litt som å kaste inn noen nye leker i samtalen for
å se om det oppstår noe nytt. Og det har jeg sett at det ofte gjør. Gir du en
gruppe barn en ball, blir det ballspill, sier Tove Seiness Hunskaar.
– Vi har sett at ved å bruke disse nye digitale verktøyene kan den som veiledes bli mer aktiv og i større grad ta eierskap til egen veiledning, sier forsker Tove Seiness Hunskaar.(Foto: Shane Colvin / UiO)
Tradisjonell
veiledning foregår ofte ved at veileder etter en undervisningsøkt spør den såkalte veisøkerenom hva han eller hun føler nå.
Veisøkeren er den som blir veiledet.
Deretter blir det en runde hvor
lærerstudenten gjerne trekker frem det som gikk bra og mindre bra. Så følger
veilederen opp med sine tanker om hva veisøker bør gjøre mer eller mindre av
fremover. Er det medstudenter til stede, vil de også få sagt sitt.
– Dette er det vi kaller «playing the game». Veileder veileder
lærerstudenten slik han eller hun selv har blitt veiledet og følger dette som
en oppskrift. Ved å bruke digitale verktøy får både veileder og veisøker
muligheten til å tenke annerledes, sier forskeren.
– Veisøker får på denne
måten vist fram sine resultater til veilederen. Allerede her oppstår et brudd
med hvordan veiledning tidligere har foregått.
Og det kan
ifølge Hunskaar være produktivt.
– Sånn sett
er veisøkeren allerede fra start en igangsetter. Og det er kun
hun eller han som har tilgang til resultatene. For til syvende sist er det
derfor opp til veisøker om de skal bruke resultatene i veiledningen eller ikke,
fremhever Hunskaar.
Skjerper fokuset
Et av verktøyene
gjør at studentene kan se seg selv undervise på video og diskutere innholdet
sammen med veileder i etterkant.
Annonse
– Å bruke videoopptak
som verktøy med tilhørende ressurser som guider og samtalemaler kan gi struktur
til veiledningen og samtalene. Utgangspunktet er noe konkret og likt hver gang
for alle, sier hun.
– Resultatene
er jo unike. Likevel vil veiledningen utarte seg forskjellig fra student
til student, påpeker Hunskaar.
Hun forteller at bruken av verktøyene
skjerper fokuset for samtalen. Den blir mer tilpasset veisøkers behov ved
at mye er «skrellet bort».
– Både veileder og veisøker kan konsentrere seg om å gå i dybden på helt
konkrete praksiser for undervisning, sier forskeren.
Lærerstudentene inntok ulike roller
Hunskaar fant at lærerstudentene i
studien inntok ulike roller i veiledningen.
Den hun kaller utforskeren, utforsker egen praksis. Den såkalte igangsetteren initierer gjerne emner i veiledningssamtalen. Den rollen er mindre
utforskende.
Utsvareren er den som responderer på veileders spørsmål. Denne utforsker gjerne egen praksis. Mottakeren er mer passiv i samtalen. Den tar
gjerne inn veileders perspektiver uten å stille så mange spørsmål.
Forskeren forteller at i løpet av en veiledningssamtale kan en
veisøker inneha alle disse rollene. Ofte vil det likevel være en eller to som vil
gjøre seg mer gjeldende.
Dette avhenger av hvilken rolle veileder inntar.
– Ved
hjelp av verktøy kommer de utforskende rollene frem i større grad, sier
hun.
Et felles språk for lærerstudenter
Annonse
Hunskaar
fremhever at prosjektet kan gi lærerstudentene en større bevissthet rundt sin egen
profesjonelle utvikling.
– Vi tar
utgangspunkt i den enkeltes students behov og der han eller hun er, påpeker forskeren.
I tillegg kan lærerstudentenes praksis
ute på skolene bli mer forskningsbasert. Det er det er behov for.
– Forskningsbaserte
digitale verktøy gir et felles utgangspunkt for å snakke om undervisning,
sier Hunskaar.
Referanse:
Tove Seiness Hunskaar: Exploring the Use of Tools in Mentor-Mentee Conversations in School-Based Mentoring. Doktoravhandling ved Universitetet i Oslo, 2025. Sammendrag.
Om forskningen
Hunskaar har både vært med å utvikle og forske på ulike verktøy for veiledning av lærerstudenter i praksis og på campus, og veiledning av nyutdannede lærere.
De består av en beslutningssimulator, et tilbakemeldingsverktøy og video, alle med tilhørende guider for bruk, henvisninger til teori og maler for bruk i veiledningssamtaler.
Både lærerstudenter og deres veiledere får en konkret metode til å utforske og styrke pedagogiske stiler med nye, forskningsbaserte digitale verktøy.
Studentene inntar ulike roller basert på hvordan veiledningen utvikler seg
Målet med veiledning er profesjonell utvikling for veisøkeren.