Brunbjørnhannen kan pare seg med flere binner, og en binne kan pare seg med flere hanner. Paringene foregår vanligvis i mai-juni.
I denne perioden er hannbjørnene svært aktive, og de har vanligvis god oversikt over binnene i sitt område. Er det mange bjørner i et område, vil flere hannbjørner konkurrere om ei binne. Da kan det gå hardt for seg noen ganger.
Utenfor parringstida prøver hannene og hunnene stort sett å unngå hverandre.
– Voksne hannbjørner kan faktisk ta livet av bjørnunger de ikke selv er far til, forteller forsker Paul E. Aspholm i NIBIO.
For binnene kan det derfor være lurt å pare seg med alle hannene i området. På den måten bruker hun farskapene til å beskytte ungene sine.
Selv om paringen skjer om sommeren, stopper fostrene å utvikle seg fram til binna går i hi om høsten. Ungene fødes i løpet av vinterdvalen, omtrent ved nyttår.
Etter å ha forlatt hiet følger de mora hele det første leveåret, og oftest gjennom året etterpå også.
Til venstre: Oversikt over hvilke ruter som hadde påviste bjørneindivider i løpet av hårfelleprosjektet i Karasjok 2019. Til høyre: Oversikt over bjørneinidvider påvist i Karasjok i 2019 gjennom nasjonal overvåkning av brunbjørn. Hannbjørner i blå skrift og hunnbjørner med rød skrift, tall i parantes viser hvor mange prøver fra angitt individ som er funnet når det er mer enn ett funn, anmerkning med stjerne viser at bjørnen er funnet i et område som er utenfor dette kartbildet.
Mer bjørn i Karasjok
De siste årene har lokalbefolkningen i Karasjok meldt om et økende antall observasjoner av bjørn. Samtidig har tapene av husdyr økt. Derfor er det ikke alle som føler seg trygge når de beveger seg ut i villmarka.
– Økningen i antall observasjoner kan enten skyldes at bjørnen er blitt mer nærgående eller at det har blitt flere bjørner i området, forteller Aspholm.
Bjørnene kan endre oppførsel i perioder og det varierer hvor mye mat som er tilgjengelig. Det påvirker hvor ofte bjørnene beveger seg nær bebyggelse og folk. Det hender også at binner med årsgamle unger trekker inn til bebyggelse i brunsttiden for å beskytte ungene mot hannene.
Aspholm understreker at det ikke er farlig å bevege seg i villmarka, selv om det er bjørn i området.
For å dempe konfliktene rundt bjørn har NIBIO tatt i bruk DNA-overvåking. Slik skal de få mer kunnskap om brunbjørnbestanden i Karasjok-området. Prosjektet er finansiert av Fylkesmannen i Troms og Finnmark.
Ida Fløystad analyserer DNA fra brunbjørn.(Foto: Alexander Kopatz)
Brukte hårfeller til å samle inn DNA
Slik virker en hårfelle for innsamling av DNA fra brunbjørn.(Illustrasjon: Leif Ollia)
Både i 2009 og i 2013 ble det gjort forsøk med hårfeller i Karasjok, som er Norges nest største kommune. Sommeren 2019 ble det satt ut 16 hårfeller innenfor et område på 400 kvadratkilometre.
– Sør for Karasjok sentrum, i området mellom elvene Karasjohka og Anárjohka, etablerte vi et nettverk av ruter på 5 x 5 kilometer, forteller Aspholm.
– I hver av de 16 rutene plasserte vi en hårfelle og etter en måned ble hver felle flyttet til et annet sted i samme rute. Til sammen sto fellene ute i to måneder.
– Totalt ble det samlet inn 72 hårprøver med DNA fra til sammen ni ulike bjørner, forteller laboratorieleder Ida Fløystad ved NIBIO Svanhovd.
Annonse
Kjønnsfordelingen viste at prøvene stammet fra sju hannbjørner og to hunnbjørner. Åtte av bjørnene var tidligere registrert i området, men den ene hunnbjørnen var ny og ukjent.
– Det ser ut til å være lokale bjørner med hjemmeområde i Karasjok, fortsetter Fløystad. Sju av de ni bjørnene har ikke vært registrert utenfor Karasjok kommune.
Påføring av luktstoff i hårfellen.(Foto: NIBIO)
Familieanalyse ga spennende resultater
En utvidet DNA-analyse, såkalt familieanalyse, viste at sju av de påviste brunbjørnene var nært beslektet. Forskerne antar at hunnbjørnen de kaller FI57, kan være mor til fem hannbjørner med to ulike fedre.
– Dette kan stemme med de uvanlige observasjonene av binne med fem unger i 2018 og 2019, forklarer Aspholm.
Etter observasjonen i 2018 ble det samlet ekskrementprøver fra en liggegrop i området der bjørnene var observert. DNA-analysen av disse prøvene viste at det trolig var snakk om de samme seks bjørnene som dukket opp i hårfelleprosjektet året etter.
– Et bjørnekull består vanligvis av en til fire unger. Det er uvisst om de fem ungene stammer fra samme år eller fra forskjellige år, men det er svært uvanlig at unger fra to forskjellige kull går sammen, sier Aspholm.
Dette bekreftes av Jon Swenson, professor emeritus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
– I dette tilfellet er det mest sannsynlig at det er fem unger i samme kull. Det er svært sjeldent hos brunbjørn, og er tidligere kun påvist sikkert én gang - i Karelia i Russland. Delt farskap er vanlig hos en fjerdedel av kullene som har fire unger, sier Swenson.
Resultatene fra årets hårfeller viser uansett at de fleste av de påviste bjørnene er beslektet, at det forekommer innvandring av bjørner fra Finland og at det fødes unger i Karasjok-området.
Bruk av hårfeller er en effektiv metode for innsamling av DNA fra brunbjørn.(Foto: Alexander Kopatz)
Flere av bjørnene er gamle kjente
Hunnbjørnen FI57 er registrert over 30 ganger siden hun første gang ble registrert i 2005. Hun er imidlertid ikke sett utenfor Karasjok kommune.
Annonse
Hannbjørnene ser ut til å bevege seg over større områder. En av hannbjørnene, med navnet FI145, ble første gang påvist i Pasvikdalen i Sør-Varanger i 2012 og 2013, så i Nesseby i 2014 og siden i Karasjok i 2015, 2016, 2017 og 2019.
De to fedrene til FI57s barn har begge en fortid i Finland. Hannbjørnen FI130/LL32 er mulig far til fire av de fem bjørnungene. Han ble første gang påvist i Lemmenjoki nasjonalpark i Finland i 2009. Siden er han sett i Karasjok-området i 2011, 2012, 2013, 2016 og 2019.
Også den andre hannbjørnen, LL31, ble påvist i Lemmenjoki i 2009. Han er mulig far til den siste av de fem bjørnungene som ble påvist i Karasjok i 2019.
Hårfelle med en anordnet plass for luktstoffet i midten.(Foto: NIBIO)
Slik virker hårfellene
Hårfellene blir laget av piggtråd som blir strukket stramt mellom trærne, omtrent 40 cm over bakken, i et kvadratisk område på omtrent 5 x 5 meter. Tanken er at bjørnene skal etterlate seg hår på piggtråden når de krabber under eller over gjerdet.
Midt i det inngjerdete området (hårfellen) blir det laget til en liten haug av torv, mose og tømmerstokker. Haugen blir påført et sterkt luktende lokkemiddel laget av fermentert fiskeavfall blandet med blod fra storfe. Disse to komponentene får utvikle seg i flere måneder før de blir silt til en tynn væske og blandet. Blandingen brukes altså ikke som åte, men kun som duftlokkemiddel.
