«Skjerm eller ikke skjerm» er blitt det
store spørsmålet i dagens Skole-Norge.
Leseforskere som er opptatt av de som strever,
mener at spørsmålet ikke kan være så enkelt.
Basert på fersk forskning mener de at vi heller må stille spørsmålet «skjerm for hvem» og til hva. Det handler om å skreddersy de beste undervisningsoppleggene for den enkelte elev hvor nivået på leseforståelse må være avgjørende.
Lesedata fra elever i 14 land
Oscar Skovdahl skriver doktorgradsavhandling ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO).
Lesevansker og digital leseforståelse er to av hans hovedinteresser. Professor Øistein Anmarkrud ved samme institutt, som har lang fartstid i nettopp denne tematikken, er hans veileder.
Sammen med Professor Ladislao Salmerón ved Universitetet i Valencia, Spania, har de nå analysert lesedata fra over 85.000 femteklassinger i 14 ulike land.
De ville finne ut om nivået på leseforståelse på papir har noe å si for hvorvidt nettbruk i undervisningen fremmer eller hemmer videre læring. Det fikk de svar på.
Å streve med lesing innebærer å streve
på flere områder
Men hva er lesevansker og hvilke konsekvenser har dette for elever som strever med å lese?
De som strever med lesing, er ofte både svakere
i ordforråd, ortografisk kunnskap og ordavkoding.
Skovdahl forklarer at både ortografisk
kunnskap og dekoding kan påvirke leseforståelsen.
Ortografisk kunnskap handler
om forståelsen og bruken av regler og mønstre i skriftspråket, spesielt hvordan
lyder blir representert av bokstavkombinasjoner i et gitt språk.
Dårlig
ortografisk kunnskap kan påvirke lesing ettersom personen kan ha problemer med
å gjenkjenne ord raskt og korrekt, noe som igjen kan hemme flyt og forståelse.
– Lav ortografisk kunnskap kan også begrense personens evne til å formidle ideer
skriftlig på en klar og presis måte, sier han.
Ordavkoding betyr å gjenkjenne
bokstaver. Det handler om å forstå hvilke lyder de representerer og deretter sette sammen
lydene for å danne ord. Ordavkoding er grunnlaget for leseflyt.
– Hvis en person
har problemer med ordavkodingen, vil de ofte lese sakte og ha problemer med å
lese tekst jevnt, noe som påvirker flyt og rytme. Når mye mental energi går med
til å avkode ord, har leseren mindre kapasitet igjen til å forstå og tolke
innholdet i teksten. Dette kan føre til redusert leseforståelse, forklarer han.
Nivåforskjeller i lesing
Annonse
I internasjonale storskala-undersøkelser
som PIRLS (Progress in International Reading Literacy Study) er det vanlig å
skille mellom lav, middels, høyt og avansert nivå på leseforståelse.
Enkelt
forklart er nivåforskjellene slik:
1) Elever med lav leseforståelse kan
finne eksplisitt og overfladisk informasjon i tekster og grafikk,
trekke enkle konklusjoner fra tekster, men kan streve med å forstå hovedpoenget
og temaer hvis det ikke framkommer eksplisitt.
2) Elever med middels
leseforståelse kan forstå hovedpoenget i en tekst, men har problemer med å
forstå mer komplekse tekster og trekke dypere konklusjoner.
3) Elever med høy leseforståelse
kan forstå og tolke komplekse ideer og temaer i ulike tekster. De er også i
stand til å trekke mer avanserte slutninger og forstå underliggende informasjon
i tekst og grafikk.
4) Elever med avansert
leseforståelse kan kritisk analysere og evaluere teksters innhold og struktur med forståelse for nyanserte temaer og underliggende betydninger. De har også
evnen til å trekke sofistikerte konklusjoner og vurdere argumenter og føringer
i tekst og grafikk.
Lav leseforståelse og digitale
leseaktiviteter
Skovdahl og hans
forskerteam så nærmere på lesedata som kunne si noe om
sammenhengen mellom hvilke digitale leseaktiviteter som påvirket forholdet
mellom leseforståelse på papir og på skjerm.
Var det en sammenheng mellom nivå av digital leseforståelse og generelle digitale undervisningsopplegg? Generelle digitale undervisningsopplegg er
undervisning som ikke tar sikte på lesetrening, som for eksempel å
bruke nettbrett eler PC for skriving, eller bruke internett.
Funnene var solklare:
1) Elever med lav leseforståelse på
papir som generelt bruker mye tid på skjerm i undervisningen, skårer lavere på
digitale leseprøver.
2) Typiske digitale
leseaktiviteter (for eksempel å finne og lese relevant informasjon på internett) hadde
ingen sammenheng med skårer på digitale leseprøver for elever med lav
leseforståelse.
Annonse
3) Elever som har høy eller
avansert leseforståelse på papir, profitterer på typiske digitale leseaktiviteter
og skårer høyere på digitale leseprøver.
Skovdahl kommenterer funnene slik:
– Vi vet at digitale ferdigheter
er viktig for alle, også de som strever med lesing. Dette fordi vi alle vil
møte digitale tekster i hverdagen. Derfor er det nyttig for alle elever å trene
på lesing, både i bøker og på nett.
Han sier at det er viktig å være skille mellom ren digital
lesetrening og generelle digitale undervisningsopplegg.
– Vi må huske på at det
i hvert klasserom sitter minst tre elever som strever med lesing. Hvis læreren
velger mange digitale aktiviteter i undervisningen, være seg det er
individuelle oppgaver eller samarbeidsoppgaver, kan det påvirke disse tre elevene
negativt, sier han.
Skovdahl mener at dette
bør være en øyeåpner for alle lærere på alle trinn.
– Har du lesevansker, så har du
det hele livet. Og skal vi ha en skole for alle er det på høy tid å velge
undervisningsopplegg som fremmer læring for alle.
Skovdahl utdyper:
– Det å lese digitalt er i utgangspunktet ikke
noe annerledes enn å lese tekster i mer tradisjonelle formater som bøker. Men i
dag så har evnen til å effektivt kunne finne relevante og troverdige kilder på
Internett blitt en avgjørende ferdighet for aktivt medborgerskap. Denne
ferdigheten er på mange måter et uttrykk for ganske avansert bruk av lesing.
Det er åpenbart like viktig at elever med lesevansker lærer seg dette som deres
medelever, men veien dit for de med lesevansker preges av større behov for støtte
og oppfølging av læreren, sier han.