Denne artikkelen er produsert og finansiert av Høyskolen Kristiania - les mer.
Slik brukes spillifisering for å endre måten du oppfører deg på
I Sverige ble det testet et hastighetslotteri hvor sjåfører som overholdt fartsgrensen kunne vinne penger. Resultatet? Færre fartsovertredelser.
Det er mulig å bruke teknikker fra spillverdenen til å motivere og engasjere.
(Foto: Colourbox)
Spill kan være mer enn underholdning. Mange samfunnsprosjekter bruker spillifisering for å påvirke atferd.
Forsker Jannicke Johansen og ekspert på spillifisering, Gaute Kokkvoll, har sammen skrevet boken Spillifisering i praksis, Norges første praktiske
pensumbok om spillifisering.
Boken viser hvordan teknikker fra
spillverdenen kan brukes til å motivere og engasjere, i både utdanning, bærekraftstiltak
og tjenesteutvikling.
Pantelotteri og festivalrydding
Her i Norge ser vi hvordan det å pante flasker for miljøets skyld gir deg muligheten til å vinne en stor pengepremie gjennom pantelotteriet.
Motivasjonen øker, og flere resirkulerer.
Et annet eksempel er øyafestivalen, som brukte spillifisering for å få deltakerne til å rydde søppel. Ved å samle ølkopper, popcornberge og sneiper kunne man tjene penger.
En enkel, men effektiv måte å belønne ønsket atferd på. Det gjør miljøarbeid både konkret og gøy.
– Spørsmålet er ikke lenger om spillifisering fungerer, men hvordan vi best kan bruke det til å skape verdi, forteller Johansen.
Spillifisering
fra teori til praksis
Stanford-forsker
Brian Jeffrey Fogg mener vi kun handler dersom disse tre faktorene er til stede samtidig:
- Motivasjon: Du har lyst til å gjøre
noe.
- Anledning: Du har muligheten til å
gjøre det.
- Påvirkning: En trigger som setter i
gang handlingen.
Disse
prinsippene brukes bevisst i spillifisering, forklarer Kokkvoll.
– Et varsel som
minner deg på en oppgave, et poengsystem som belønner deg eller et visuelt
element som skaper nysgjerrighet. Alle disse er designet for å holde deg
engasjert, sier han.
Men
spillifisering kan også brukes i formidling og læring.
Seriøse spill, som Dying in Darfur lar spillere oppleve hvordan det er å leve i en
flyktningleir. Slike spilløsninger gir ikke bare kunnskap, men en sterk
emosjonell opplevelse.
– Slike spill kan øke engasjementet rundt viktige
samfunnsspørsmål, forteller Kokkvold.
Hvordan
påvirker det deg?
Spillifisering kan brukes aktivt for å skape bedre tjenester, mer engasjerende undervisning og
sterkere samfunnsengasjement.
– Hvordan små visuelle elementer, lydsignaler
eller belønningssystemer påvirker oss, er stadig mer i fokus, påpeker Johansen.
Hun forklarer at teknologiske fremskritt, som
kunstig intelligens og interaktive løsninger, gjør det også mulig å tilpasse
spillifisering til flere ulike behov.
– Neste
gang du kjenner et lite sug etter å fullføre en oppgave, nå et mål eller bare
samle litt poeng, tenk over hva som motiverer deg. Er det kanskje nettopp de små og gjennomtenkte spillmekanismene som driver deg fremover? sier Kokkvold.
Referanse:
Gaute Kokkvoll og Jannicke Margrete Johansen: Spillifisering i praksis.
Universitetsforlaget, 2024. (Sammendrag)
