Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
– Rapporteringen bidrar til at ulike lands utslipp og klimaarbeid blir mer synlig. Det kan brukes for å stille dem til ansvar, sier Tove Sofia Engvall.(Illustrasjonfoto: iStockphoto)
Digitalisering gjør det lettere å nå klimamålene
Verdens land skaper en enorm mengde data når de rapporterer på hvordan de jobber med klimaspørsmål. Det gir både utfordringer og muligheter.
Har du noen gang lurt på hva slags søppel
som det finnes mest av på europeiske strender? Eller hvor mye av plasten som
produseres i EU-området som er resirkulert?
Slike ting vet vi svaret på takket være en svært omfattende og kontinuerlig rapportering på ulike miljøfaktorer fra en rekke land i verden.
Kravene til rapportering på miljøspørsmål var store da FNs klimakonvensjon ble vedtatt i 1992. Siden økte de i Kyotoprotkollen i 1997 og er enda større i dagens Paris-avtale.
– Det ville ikke vært mulig å rapportere så mye og så detaljert på miljøspørsmål uten digitale løsninger. Digitaliseringen er i det hele tatt økende innen global styring.
Det sier Tove Sofia Engvall. Hun har forsket på rollen til informasjonssystemer i global styring.
Global styring kan forstås som det kompliserte samspillet mellom regjeringer, internasjonale organisasjoner, kommuner, byer og private aktører. Videre om hvordan de samarbeider om å håndtere globale utfordringer.
Alle dataene som produseres, gir også en unik mulighet til å kommunisere med innbyggerne om klimaspørsmål, forteller forsker Tove Sofia Engvall.(Foto: UiA)
Gjennomsiktighet og læring
I Parisavtalen ligger det et mål om å
begrense oppvarmingen på jorden. Som en del av arbeidet skal alle landene som
har underskrevet avtalen, rapportere hva de gjør og hvilke mål de setter seg.
Alt dette gjøres digitalt.
– Rapporteringen bidrar til at ulike lands
utslipp og klimaarbeid blir mer synlig. Det kan brukes for å stille dem til
ansvar. Man legger grunnen for åpen forvaltning på globalt nivå, sier hun.
Delingen av informasjonen legger også til rette for at landene kan lære av hverandre.
– Det snakkes mye om datadrevet innovasjon
for å drive samfunnet fremover. Det kan denne rapporteringen bidra med. Det
skaper nye forutsetninger for samarbeid og delaktighet. Og det er demokratisk
siden alle har den samme informasjonen, sier Engvall.
Offentlige og private samarbeid
Engvall har sett på både FNs klimasekretariat, EUs rapporteringsplattform og Sveriges arbeid med
digitale verktøy i klimarapporteringen.
Hun bruker en teori om
informasjonsinfrastruktur for å diskutere hvordan man kan utvikle digitale
tjenester for global styring.
– Gjennom en felles informasjonskilde som
man kan stole på, så skapes det gode forutsetninger for å koordinere innsats
fra både privat og offentlig sektor. Alle problemer vi har, er også muligheter
for nyskaping, sier hun.
Lettere kommunikasjon
En av utfordringene nå er at mengden med
informasjon blir så enorme. Det kreves avanserte verktøy for å kunne bruke informasjonen. Du må vite hva du leter etter om du går inn i systemene.
Men alle dataene
som produseres, gir også en unik mulighet til å kommunisere med innbyggerne om
klimaspørsmål.
– Det har blitt gjort veldig lite
forskning på digital global styring. Det finnes mange risikoer både med
cybersikkerhet, desinformasjon og spenninger som finnes i verden allerede. Det
er mange spørsmål å ta tak i for å kunne utnytte digitaliseringen på en
ansvarsfull og effektiv måte, sier Engvall.
