FACT-team møter folk med alvorlige psykiske problemer der de er og følger dem opp over tid. De ansatte er fornøyd med å jobbe fleksibelt, men de vil ha digitale systemer som kommuniserer bedre.
FACT-modellen
I Norge er FACT-modellen et tilbud til personer med alvorlige psykiske lidelser og store og sammensatte problemer.
FACT står for Flexible Assertive Community Treatment. Modellen ble utviklet i Nederland og brukes nå i mange land. Målet er å styrke tilbudet til de som har alvorlig psykiske lidelser, som trenger tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten.
Teamene jobber for å øke brukernes mestring og deltakelse i samfunnet. Det har gitt gode resultater. De tilbyr blant annet støttesamtaler, hjelp til medikamentbruk og praktisk hjelp med økonomi, bolig og egenomsorg.
De siste årene har flere norske kommuner også startet med FACT ung, som følger opp personer fra 12 til 25 år.
– Vi er enkle å få tak i for ungdommene. De får for eksempel mobilnumrene våre. Vi jobber fleksibelt, og dermed annerledes enn mange andre helse- og sosialtjenester. Mange havner hos oss fordi de har falt mellom stoler i systemet. Ofte har de vært henvist flere ganger til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk.
Det sier Åshild Bergstø, teamleder i FACT ung på Nesodden. Kommunen er en av pilotene for slik behandling og startet opp tilbudet i 2020.
Hun sier at teamet følger opp de unge i nærmiljøet deres over lengre tid. I tillegg til å håndtere psykiske helseproblemer har de fleste behov for hjelp til å mestre andre deler av livet. Det kan være skole, jobb eller fritid, og relasjoner til venner og familie.
– Hvis livet føles bedre en periode, avslutter vi ikke oppfølgingen. De vet at vi er der i tilfelle ting blir tøft igjen. Da slipper de å få en ny henvisning, slik det gjerne har vært for denne målgruppen. Alle kan få til en positiv endring hvis støtten gis på riktig nivå og er langsiktig, sier Bergstø.
Erfarer og utvikler
De som jobber i FACT, gjør seg stadig
erfaringer i hverdagen som bidrar til å utvikle og forbedre tjenesten. I
tillegg følger forskere med på hva som fungerer bra med behandlingsmetoden og hvor
det er et forbedringspotensial.
Stipendiat Erlend Bønes ved Nasjonalt
senter for e-helseforskning er sivilingeniør. Han studerer hvilke behov de
ansatte har for digitale verktøy i kommunikasjonen seg imellom, med brukerne og
med andre samarbeidspartnere.
Bønes har intervjuet medarbeidere i FACT flere
steder i Norge, blant andre Åshild Bergstø og teamet hennes. I doktorgradsarbeidet sitt har han sett på problemene som medarbeiderne har med IKT.
Han vil bidra til å lage bedre løsninger.
– Flere har forsket på FACT-team. Mange er
interessert i behandlingsformen fordi brukerne synes det er bra å møtes der de
er, på en fleksibel måte. Det bidrar blant annet til færre innleggelser i
psykiatriske sykehus. Men ting kan også forbedres. De ansatte har utfordringer
med de tekniske løsningene, så det har jeg undersøkt, sier Bønes.
Systemene snakker ikke med hverandre
Et velkjent problem i FACT og hos andre behandlere
er at de elektroniske pasientjournalsystemene ikke snakker med hverandre.
– De som jobber i FACT, står i en spagat, siden de trenger informasjon fra pasientjournaler
i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Tilgang til slik informasjon kan være
komplisert fordi systemene ikke er designet for å dele med andre systemer, sier
Bønes.
For å bøte på problemet blir ofte kommunale
medarbeidere ansatt i såkalte nullprosentstillinger i spesialisthelsetjenesten.
Det gjør at de også får bruke journalsystemet som sykehuset benytter.
Åshild Bergstø bekrefter at det er vanskelig å få tilgang til informasjon.
– Vi startet opp som en kommunal tjeneste, deretter
fikk vi med barne- og ungdomsklinikken på sykehuset. Siden vi var kommunale,
dokumenterte vi i kommunens journalsystem først. Så begynte vi å dokumentere i
DIPS, som er systemet på sykehuset. Når dokumentasjonen skjer litt her og litt
der, blir det ikke et optimalt samarbeid – men det er jo det vi drømmer om, sier
hun.
Annonse
Elektronisk tavle og kalender
Bønes forteller at teamene bruker
elektroniske tavler som gir oversikt over brukerne. Tavlene er frittstående
løsninger som ikke kan utveksle informasjon med pasientjournalen eller andre
systemer. De ansatte kan se brukernes kontaktinfo til nettverk eller familie,
planer, behandling, tiltak og medisiner.
– På tavla har de oversikt over brukere
som trenger intensiv oppfølging. De går gjennom lista daglig og jobber tett
for å kunne gi koordinert hjelp. Brukere i en stabil fase står på en
annen oversikt hvor de bare har en kontaktperson.
Noen medarbeidere som ble intervjuet, fortalte at de gjerne ville ha en felles kalenderløsning for de ansatte og at kalenderen
burde vises på tavla.
– De jobber oppsøkende og har ofte lang
reisevei når de besøker brukerne. For en teamleder er
det greit å vite hvor kollegene er og hvor de skal. Det er stor forskjell på å
jobbe i Oslo og Leknes. I distriktene samarbeider ofte små kommuner om å drive
tjenesten, sier Bønes.
Han håper at det han har funnet ut, blir
nyttig for helsemyndighetene og FACT-team.
– Gode tekniske løsninger er nødvendig for
de ansatte. Og det som er bra for FACT-teamene, bør også være bra for brukerne, sier han.
Referanse:
Erlend Bønes mfl.: Experiences
and Expectations of Information and Communication Technologies in Flexible
Assertive Community Treatment Teams: Qualitative Study. JMIR Form Res, 2023. (Sammendrag) Doi: 10.2196/42796