Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.
Nå vet forskerne mer om hvordan deltakerne selv opplever å være med på å utvikle ny teknologi som de selv skal bruke. Chris Safari (til høyre i bildet) har forsket på temaet i doktorgradsprosjektet sitt.(Foto: Walter Wehus)
Utviklingshemmede bidrar til bedre teknologiske løsninger
Når personer med utviklingshemming får være med og utvikle teknologi de selv skal bruke, fører det både til bedre digitale løsninger og mer sosial inkludering.
Det
er god stemning på bussen. En gruppe unge personer med utviklingshemming skal teste
en app de har vært med på å utvikle. Appen skal blant annet gjøre det lettere for
dem å ta buss til og fra jobb.
Sammen med dem er forskere og utviklere i prosjektet InnArbeid. Det ledes av Universitetet i Agder og har som mål å hjelpe unge med utviklingshemming å mestre overgangen fra skole til arbeidsliv.
Deltakerne holder øye med skjermene sine og konsentrerer seg om å gå av på riktig stopp. Så er det å vente på at riktig buss skal komme. Forskerne fra InnArbeid stiller spørsmål: Hva gjør du om bussen ikke kommer? Hvem vil du gi beskjed?
Gir designerne ny innsikt
En
av forskerne på bussen er Chris Safari. Han har fulgt InnArbeid-prosjektet
siden starten og har tatt en doktorgrad på hvordan personer med
utviklingshemming opplever å være med på å utvikle digital teknologi som dette.
–
Når vi skal designe teknologi, er vi avhengige av at brukerne av teknologien er
med. Spesielt når brukerne har en hverdag som er langt unna den designerne har.
Det er vanskelig å forestille seg livet til deltakerne om man ikke har en
utviklingshemming selv, sier Safari.
Safari
mener det er en vinn-vinn-situasjon å involvere personer med utviklingshemming
når det skal utvikles løsninger for denne gruppen. Det er bra for både for
deltakerne, for utviklerne og for produktet som kommer ut i den andre enden.
–
Å involvere denne målgruppen har noen fallgruver. Det tar lengre tid, det
koster mer, og det kan være vanskelig å finne egnede metoder. Men disse
utfordringene er det forskernes ansvar å komme seg rundt, sier Safari.
Handler om rettigheter
Han
sier det også handler om rettighetene til denne gruppen mennesker.
–
Vi sikrer rettighetene til personer med utviklingshemming ved å involvere dem i
det som gjelder dem. Det er et politisk mål med universell utforming, og der er
det også anbefalt å involvere målgruppen, sier han.
Som
vernepleier var Safari opptatt av å få med deltakernes stemme, og han både
observerte og intervjuet dem underveis. Hege, en av brukerne som blir
intervjuet i doktorgradsarbeidet, sier:
«Du
lærer mye. Det er som på skolen. Du lærer mye begge steder. Du lærer nye ting,
og du får hjelp når du trenger det begge steder. Men designaktiviteter er mer
interessant. For på skolen er det timer og fag og slike ting. Men her handler
det om det som interesserer deg, og du får lov til å gjøre mer som du vil.»
Blir inkludert i samfunnet
Når
brukerne får delta i utviklingen, får designerne vite mer om hvem som skal
bruke teknologien, hvordan teknologien vil bli brukt og i hvilke situasjoner.
Ved
å delta i prosjekter som dette blir brukerne også mer inkludert i samfunnet,
forteller Safari.
–
Deltakerne hadde det gøy, og de følte at de var med på noe meningsfullt. Men det
var også en lærerik opplevelse for dem. De lærte om hvordan teknologi brukes,
men også om hvordan den utvikles, sier han.
Forskeren
mener at deltakelsen kan ses på som likeverdig med arbeid eller skole.
Annonse
–
Når deltakerne med utviklingshemming jobber sammen med forskere og designere,
får begge gruppene nye relasjoner. Prosjektet fant også sted på ulike steder,
som på skolen til deltakerne, på universitetet og ute i samfunnet for øvrig.
Det er denne blandingen av folk og settinger som gjør deltakerne mer sosialt
inkludert, sier Safari.
Utvikler bedre metoder
I
tillegg til brukerne fikk også designerne og forskerne godt utbytte av
InnArbeid-prosjektet. De lærte blant annet mer om hvordan man samarbeider med
personer med utviklingshemming.
–
Vi lærte om hvordan vi bedre kan legge til rette i slike settinger og hva
slags metoder som passer for målgruppen. Blant annet oppdaget vi at kreative
metoder som Photovoice er nyttig, sier Safari.
Photovoice
er en teknikk der deltakerne tar bilder av det de har lyst til å snakke om i
etterkant. På den måten har de en visuell støtte når de skal snakke om
opplevelsene sine.
–
Dette er kunnskap som kan brukes i lignende aktiviteter med andre
marginaliserte målgrupper, sier han.