Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - les mer.

– Befolkningen har vært mer klar for digital terapi enn det helsetjenesten har vært, sier forsker Tine Nordgreen.
– Befolkningen har vært mer klar for digital terapi enn det helsetjenesten har vært, sier forsker Tine Nordgreen.

Flere folk med angst og depresjon kan få hjelp når psykologene gir digital terapi

Psykologer har blitt tvunget til å tenke nytt det siste halvåret.

Publisert

Kun en fjerdedel av dem som har angst og depresjon, får i dag den hjelpen de trenger.

Det skyldes først og fremst at forekomsten av psykiske lidelser er langt større enn tilbudet av helsehjelp.

Det skyldes også at vi bor i et langstrakt land med store geografiske avstander. Det er ikke enkelt for en som bor ytterst i havgapet i Finnmark å komme seg innom til en psykologsamtale flere ganger i måneden.

I tillegg er det mange som ikke våger ta kontakt med en psykolog, også blant de som trenger det mest.

Større behov etter koronaen

Etter en lang periode med isolasjon og virusfrykt har nok ikke behovet for psykologisk hjelp blitt mindre i befolkningen, mener psykologspesialist og forsker Tine Nordgreen ved Universitetet i Bergen.

– Forskningslitteraturen tyder på at det blir økt psykisk stress og uro og at psykiske lidelser øker i en slik tid.

Nordgreen er prosjektleder for Forskningsrådets INTROMAT-prosjekt og har i mange år arbeidet for at flere psykologer kan bruke digitale verktøy i behandlingen.

Hun mener at et lyspunkt i koronaens tid var at Norge allerede lå klar i den digitale startgropa da viruset begynte å herje.

Forskerne og forskningen hadde allerede overbevist politikerne.

– Dette virker. Og det virker til og med like bra som vanlig behandling ansikt til ansikt. Slik konkluderer en rekke studier, slår hun fast.

Tine Nordgreen er psykologspesialist og forsker ved UiB.
Tine Nordgreen er psykologspesialist og forsker ved UiB.

Behandler opptil tre ganger så mange

Politikerne hadde derfor ordnet med begrensede refusjonsordninger i 2016, med full dekning fra 2020. Nylig ble internettbasert behandling for depresjon, angst og panikklidelser godkjent av det statlige Beslutningsforum for nye metoder i spesialisthelsetjenesten.

– Alt lå derfor veldig fint tilgjengelig for å behandle på internett da krisen kom. Mange psykologer var imidlertid skeptiske. De trodde dette skulle bli veldig fremmedgjørende å møte pasienter på nett. Men krisen tvang det fram, sier Nordgreen.

– Nå sier mange av skeptikerne at de opplever at kontakten med pasienten er like god.

Nordgreen tror befolkningen har vært mer klar for denne formen for behandling enn det helsetjenesten har vært.

De fleste gjør det samme

De fleste psykologer gjør imidlertid det samme på nett nå som de gjør i virkeligheten. De møter pasienten til et fastlagt tidspunkt gjennom videokonsultasjon. Det gir hver enkelt pasient noen fordeler, men det frigjør ikke psykologens tid til å behandle flere pasienter.

Terapien til Nordgreen og hennes kolleger er annerledes. Derfor kan de behandle opptil tre ganger så mange pasienter.

Startet i en vaskekjeller

Det hele startet i vaskekjelleren under en psykiatrisk poliklinikk i Åsane utenfor Bergen.

Psykologer fra Haukeland Universitetssykehus ble inspirert av det som skjedde i Stockholm. Der hadde de nemlig startet med å behandle pasienter på internett ved hjelp av selvhjelpsprogrammer. Stockholms-forskerne var rause med å dele kunnskap med Bergen.

Snart kunne den gamle vaskekjelleren bli det første digitale terapirommet i Norge.

– Vi tok imot første vår pasient i 2013 og var dermed de første og eneste i landet som tilbød veiledet internettbehandling, forteller Nordgreen.

Alle pasienter ble spurt om å samtykke til forskning. Forskning og behandling skjedde derfor parallelt.

Får all behandling til odel og eie

Bergens-forskerne har utviklet tre forskjellige programmer for tre ulike lidelser: panikklidelser, depresjon og sosial angst.

Programmene inneholder det samme opplegget som du får om du går til vanlig behandling. Men en utfordring ved tradisjonell psykologisk hjelp er at når du går ut av terapeutens kontor, husker du kanskje bare litt av det som har blitt sagt der.

Med disse programmene gjør terapeuten behandlingen og all kommunikasjonen tilgjengelig for pasienten. For evig og alltid. Alt ligger der skriftlig.

– Når en pasient opplever nye faser av plager, så trekker de fram det de har lært og tar det i bruk. Det synes jeg er spesielt fint med denne behandlingen, sier Nordgreen.

En annen fordel er at pasienten kan sende spørsmål til terapeuten døgnet rundt, fra lunsjpausen eller fra hytta.

Psykologen kan gi hjelp og støtte selv om det ikke passer for pasienten der og da.

Dette gjør det mer fleksibelt for begge. Det sparer pasienten for masse tid, og det frigjør terapeutens tid til flere pasienter. Derfor kan så mange flere få behandling.

Forskning parallelt med behandling

En gruppe som det er spesielt vanskelig å nå med psykologisk behandling, er unge med sosial angst.

Denne angsten starter ofte med at de er svært engstelige for å snakke høyt i klasserommet.

Alt de sier høres dumt ut. Sier de noe feil, legger alle merke til det. Alle ser at de svetter og rødmer. Tror de.

Mange av oss kan nok kjenne oss igjen i dette. Rundt 30 prosent sliter med dette. Men for rundt halvparten av dem igjen blir det mer alvorlig. De utvikler en mer generell form for sosial angst.

Smiti Kahlon vet mye om de ungdommene som sliter mest. Hun holder på med en doktorgrad hvor hun forsker på dem mellom 13 og 16 år.

– Sosial angst oppstår tidlig i ungdomsårene. Derfor har vi valgt denne aldersgruppen, sånn at vi klarer å hjelpe dem før angsten spres seg til andre sosiale situasjoner, forteller Kahlon.

Konsekvensene kan nemlig bli store. For noen blir angsten så lammende at de dropper ut av skolen og blir uføre resten av livet.

Smiti Khalon tar en doktorgrad på ungdom som sliter.
Smiti Khalon tar en doktorgrad på ungdom som sliter.

Virtual reality

Forskning har vist at den mest effektive måten å behandle denne angsten på er gjennom eksponering. Har du først gått inn for å kjenne på angsten fullt ut ved å snakke offentlig noen ganger, erfarer du at angsten ikke er så farlig som du tror. Det du er redd for blir ikke så skummelt lenger.

Men ikke alle unge tør å utsette seg for dette. Og de som er verst rammet, tør ikke å snakke med en psykolog. Denne gruppa er derfor veldig underdiagnostisert og de sliter mye, forteller Kahlon.

Hun har i en pilotstudie invitert nærmere 30 ungdommer til en treningstime på klinikken. I løpet av denne skulle de gjøre øvelser med VR-briller.

VR-teknologien (Virtual Reality) brukes for å vise fram et virtuelt klasserom. Med brillene står ungdommen foran klassen og utfører ulike oppgaver, for eksempel å telle baklengs fra 50. De kan velge om klassekameratene skal lytte vennlige eller om de er uinteresserte.

Effekt etter to timer

Studien viser at bare etter én enkelt sesjon på to timer hadde ungdommene god effekt av behandlingen. De fikk mindre symptomer på angst.

– Internett er utrolig tilgjengelig for ungdommer. De kan sitte å gjøre disse øvelsene når som helst og hvor som helst. Kahlon tror at det senker terskelen for å søke hjelp betraktelig. VR kan være med på å gjøre behandlingen litt mer fengende for denne aldersgruppen, mener Khalon.

I hovedstudien, som hun er i gang med nå, har hun kuttet ut treningstimen på klinikken. De får i stedet utdelt VR-briller og øvelser som skal gjøres hjemme. Dette for å nå alle de som ikke tør å møte opp til en treningstime.

Nå skal hun også ha kontrollgrupper. Noen får kun VR, og noen får kun en tekst om selvhjelp. Andre får en kombinasjon. Treningen varer i tre til seks uker. Hun vil sammenlikne hva som gir best effekt.

Også personer med selvmordstanker får hjelp

Det er de milde og moderate lidelsene som har blitt behandlet ved hjelp av selvhjelpsprogrammer til nå.

Dette tror Nordgreen vil endre seg.

– Noen har nå undersøkt effekten av behandling rettet mot selvskading og selvmordstanker. Det ser også ut til å ha effekt.

Hun tror at etter hvert vil vi ikke være så opptatt av hvilke diagnoser dette passer for, men hvilke personer dette passer for, uavhengig av lidelse.

– Også en person med en mer alvorlig lidelse, som schizofreni, kan ha god nytte av å jobbe digitalt. Både når det gjelder å finne en struktur i hverdagen, se varselsignaler på sykdom og håndtering av symptomene.

Nytt program på åtte dager

Da koronaviruset traff landet i mars, hadde forskerne i Bergen utviklet tre programmer som var i bruk. Fire nye var under utprøving.

Men da psykologene ble tvunget til å lukke ned sine praksiser på grunn av smittefrykt og mange begynte å rapportere om stress og uro, var Bergens-forskerne på ballen.

I løpet av åtte dager hadde de utviklet et nytt program. Dette gikk spesifikt på stressmestring knyttet til koronaen. De kalte det Co-mestring.

– Vi hadde infrastrukturen med psykologer, en industripartner og it-kompetanse klar. Og vi tok utgangspunkt i etablerte forskningsbaserte metoder, forteller Nordgreen.

Hvem har effekt av behandlingen?

Det forskerne ikke har klart å finne ut av foreløpig er hvem denne terapien passer for.

– Men det gjelder jo all type psykologisk behandling. Vi vet jo at 60 til 70 prosent blir bra av behandling, men vi vet ikke hva som kjennetegner de som har god effekt.

Tidligere har forskningen vært mest opptatt av å studere de tradisjonelle variablene, som kjønn og alder. Disse ser ikke ut til å bety noe. Etter hvert har de begynt å se mer på hvordan folk bruker programmene for å komme nærmere svaret om hvem som får effekt.

– Vi har store mengder brukerdata. Flere miljøer skal nå sammen se på dem fra flere perspektiver, sier Nordgreen.

Tett samarbeid med industrien

Jonny Klemetsen er daglig leder for Youwell AS, selskapet som har vært med på å utvikle programvaren i tett samarbeid med psykologene og forskerne. Sammen fikk de tilslag fra Forskningsrådet på å bli et IKT-fyrtårn-prosjekt i 2016, kalt INTROMAT.

– Vi har utviklet løsningene etter hvert som vi har forstått hva som er behovet til psykologene og senere pasientene. Nå foreligger en del data på hvordan brukerne opptrer i programmet som gjør at vi kan analysere sammenhengen mellom bruk og effekt for å gjøre ytterligere forbedringer.

Han mener at programvaren har et potensial for et internasjonalt marked. Men foreløpig har de ikke tjent en krone på dette.

Jonny Klemetsen er daglig leder for Youwell AS.
Jonny Klemetsen er daglig leder for Youwell AS.

Et felt i rivende utvikling

Det er tilfredsstillende å jobbe med noe som betyr så mye for så mange, mener it-utvikleren.

– Dette er et område hvor jeg tror vi vil se en rivende utvikling. Jeg tror at digitale verktøy kan være en fantastisk måte å nå ut til mange flere mennesker til en lav kostnad. De vil også redusere terskelen for å komme til denne type tjenester, sier Klemetsen.

I dag utformes digitale løsninger med utgangspunkt i at folk er helt like. Sånn er det jo ikke.

– I dette prosjektet får vi en helt unik innsikt i diagnoser og mennesketyper. Det er svært lærerikt å høste av disse erfaringene og se hvordan ulike mennesker med ulike diagnoser bruker digitale flater. Deres foretrukne atferdsmønster krever ulik utforming og brukeropplevelse. Det er noe vi kan ta med oss inn i mange andre sammenhenger i samfunnet der vi jobber med å skape gode brukeropplevelser, mener Jonny Klemetsen.

Forskningsdagene 2020

Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene, hvor årets tema er hjernen.

Forskningsfestivalen arrangeres over hele landet og varer fra 16. september til og med 27. september.

Les mer om årets arrangement på forskningsdagene.n

Referanse:

Rapport fra Sintef: Deprimerte får god effekt av terapi over internett. NRK Vestland, 2019.