– Seksuell trakassering er dessverre vanlig i samfunnet. Det utgjør et alvorlig folkehelseproblem med tanke på de negative helseeffektene for de som utsettes for dette, sier Tore Bonsaksen. 

Han er professor i psykisk helse på Høgskolen i Innlandet (HINN) og har studert dette sammen med fire andre forskere.

Alvorlige konsekvenser

I en ideell verden skal barn og unge ha trygge og sunne miljøer å vokse opp i. Men verden er ikke sånn. 

En av tre norske ungdomsskoleelever har opplevd seksuell trakassering. Dobbelt så mange jenter som gutter har opplevd det.

I Ungdata-undersøkelsene fra 2021 har over 80.000 ungdomsskoleelever svart på spørsmål om hvordan de har det. Med det som utgangspunkt har fem forskere gått dypere inn i spørsmålene som handler om seksuell trakassering. De har sett på hva konsekvensene er for ungdommene som blir utsatt for dette.

– Vi så på seksuell trakassering opp mot depressive symptomer, ensomhet, opplevelse av velvære og selvfølelse. Vi ser konsistente sammenhenger. De som hadde opplevd en eller annen form for seksuell trakassering det siste året, scorer dårligere på alle disse punktene, forteller Bonsaksen.

Studien baserer seg på svarene ungdommen har gitt på tre spørsmål i denne Ungdata-undersøkelsen. Det kan være en begrensing for resultatene.

– Ungdom kan oppleve seksuell trakassering på andre måter enn gjennom det som det er spurt om, så vi kan ha en grad av underrapportering. Det er for eksempel ikke spurt om ungdommene har opplevd seksuelle kommentarer eller vitser, eller om de har opplevd at noen stirrer på kroppen deres, forteller Tore Bonsaksen.

Noe annet som kan gjøre at det er mørketall, er at ungdom kan bli vant til en tøff språkbruk. De definerer det dermed ikke som trakassering.

– Hvis seksuelt trakasserende ord og atferd er vanlig i skolegården, hvor godt legger du da merke til det etter en stund? spør professor Bonsaksen seg.

– Jeg kan tenke meg det kan gi en form for tilvenning til en kultur som kan være ubehagelig, iallfall når det gjelder det man ser og hører rundt seg.

Helt klart sammenheng

Med seksuell trakassering mener forskerne at du blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet som oppleves krenkende, skremmende, ydmykende eller nedverdigende.

I denne studien ble det spurt om ungdommene hadde vært utsatt for en eller flere av disse handlingene: seksualisert berøring, slengt seksualiserte navn/uttrykk etter seg eller spredning av seksuelle rykter.

Dette kan gjøres og spres på ulike måter. Også via digitale plattformer som sosiale medier.

– Det å bli utsatt for dette har negative konsekvenser over et bredt spekter av psykologiske parametere. Disse sammenhengene er helt tydelige, sier Tore Bonsaksen.

Han legger samtidig til at årsaker og virkninger kan gå begge veier. Ungdom med større psykososiale problemer har kanskje også en større sjanse for å bli utsatt for seksuell trakassering.

– Du kaller dette et folkehelseproblem – hvorfor trenger vi å bekymre oss for dette?

– Det bør vi bekymre oss for fordi slik trakassering har negative følger for den psykiske helsen til de som utsettes for det. Når vi ser at det er såpass mange som utsettes for dette og i såpass ung alder, så gir det også spesiell grunn til bekymring. Dette er smertefullt der og da for ungdommene, men vi må også kunne se for oss at dette kan ha langsiktige konsekvenser, mener Bonsaksen.

Han forklarer at selv om mange forhold virker inn på hvordan hver enkelt av oss har det gjennom livet, så er tidlige psykiske plager forbundet med større risiko for psykiske plager i voksenlivet. 

– Det kan også virke inn på fungering i skole og etter hvert arbeidsliv.

Studien antyder også at ungdom som gjentatte ganger blir utsatt for seksuell trakassering, bør få spesiell oppmerksomhet og støtte.

– Jo oftere ungdomsskoleelevene opplevde seksuell trakassering, jo større problemer hadde de på alle de områdene som vi undersøkte. Er man oftere utsatt, så preller det ikke av. Det gjør heller sporene dypere ser det ut til, forteller Bonsaksen.

Må få fokus

Tore Bonsaksen og forskerkollegaene hans på HINN og på Universitetet i Agder mener funnene deres bør føre til økt fokus på disse problemstillingene.

– Vi bør ha en oppmerksomhet på dette fordi vi ser at det har så tydelige konsekvenser for de som blir utsatt for det. Så må vi tenke litt på hvor det kan skje, og hvem som bør involveres.

Forskerne sier at det er av stor betydning å etablere og opprettholde trygge og sunne miljøer for barn og unge på arenaene der de bor, leker, studerer og sosialiserer.

– De som selvfølgelig må vite om denne forskningen, er de som arbeider med og blant ungdom. Det er for eksempel lærere, sosialarbeidere og ledere for fritidsaktiviteter. Jeg mener det er viktig at voksne følger med på hvordan ungdom kommuniserer med hverandre og om hverandre, sier Bonsaksen.

Økt bevissthet blant jevnaldrende, og at ungdom som oppfatter at andre utsettes for seksuell trakassering, har mot og vilje til å gjøre noe med det, er viktig.

– Dette gjelder vel egentlig oss alle. Vi må alle følge litt med på hva ungdommene våre gjør og hvordan de har det. Det er stor forskjell på å ha én som står opp for deg og å ikke ha noen.

Tore Bonsaksen er ikke overrasket over sammenhengene. 

– Folk som opplever sterkt negative ting, blir preget av det. Jeg er heller ikke overrasket over at ungdomsskoleelever er opptatt av sex og hvordan de kan nærme seg det. Vår studie viser imidlertid at det kan være behov for å hjelpe ungdom til å finne gode måter å gjøre det på, sier han.

Referanse:

Tore Bonsaksen mfl.: Sexual harassment exposure among junior high school students in Norway: prevalence and associated factors. Front. Public Health, 2024. Doi.org/10.3389/fpubh.2024.1307605

Artikkelen er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet

Høgskolen i Innlandet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Høgskolen i Innlandet:

• 

  Hvordan er det å vokse opp med Downs syndrom i Norge?

• 

  – Arbeidsgiverne forstår ikke hvilken ressurs gamerne kan være

• 

  Eldre, skeive og usynlige

• 

  Haren sliter med fargen når klimaet endrer seg

• 

  Fem tips for en mer miljøvennlig sommer

• 

  Kjønn og seksualitet i musikktimen: – Lærerne sier det er kjempeutfordrende

Les flere saker fra Høgskolen i Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER