Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Bedre tilgang på maktposisjoner for kvinner er et symptom på at demokrati er ei bedre løsning enn autokrati, ifølge forsker. Her minister Tonje Brenna med statsminister Jonas Gahr Støre.(Foto: Javad Parsa / NTB)
Kvinner har bedre tilgang på maktposisjoner i demokratiske land enn i diktaturer
Med en ny database kan forskere for første gang se hele verdens regjeringsmedlemmer i kortene.
Fra 1966 har amerikanske CIA samla inn informasjon om alle regjeringsmedlemmer verden over.
Det som etter hvert er blitt et imponerende register over personalia, utdanning og bakgrunn, var opprinnelig ment for amerikanske diplomater og politikere som trengte briefing før viktige møter. Databasen var ikke offentlig tilgjengelig.
Inntil Jacob Nyrup skulle skrive sin doktoravhandling om autokratier.
På tips fra sin veileder kom han på tanken: Kanskje kunne disse omfattende listene fra CIA brukes til noe mer?
Nyrup satte i gang med å rydde opp i informasjonen, systematisere og omorganisere. Med ett var det mulig for både ham og andre forskere å hente ut spesifikke data på en enkel måte. Effektivt kunne man sammenlikne ulike parametere: Datasettet WhoGov var et faktum.
– WhoGov er den største databasen om statsråder og regjeringer som eksisterer i statsvitenskapen akkurat nå, sier Nyrup.
Hva er autokrati?
Autokrati er styreformer der mesteparten av den politiske makten er samlet i hendene på en enkeltperson eller en forholdsvis liten gruppe, med forholdsvis få konstitusjonelle eller institusjonelle begrensninger på hvordan denne makten utøves.
Jacob Nyrup jobber kontinuerlig med å forbedre databasen sammen med andre forskere på UiO. I løpet av sommeren vil WhoGov få oppdaterte tall, inkludert nye variabler om sosial bakgrunn, utdannelse og yrke.(Foto: Erik Engblad / UiO)
Basal informasjon
Databasen inneholder bibliografisk informasjon om regjeringsmedlemmer i perioden 1966–2021 i alle land med flere enn 400.000 innbyggere.
Til sammen inneholder den data på 56.063 regjeringsmedlemmer i 177 land.
Sammen med kollegaer ved Universitetet i Oslo (UiO) er Nyrup nå fullt opptatt med å utvide databasen. I løpet av sommeren vil den få oppdaterte tall, inkludert nye variabler om sosial bakgrunn, utdannelse og yrke.
Allerede har forskerne kunnet avdekke at norske ministre er blant de lavest utdanna i verden (khrono.no).
– Jeg tror det er viktig å ta høyde for denne typen basal informasjon når vi skal se etter de overgripende mønstre hos elitene som styrer oss.
Kvinner brukes som et signal
Sammen med Hikaru Yamagashi ved Stanford University har Nyrup nettopp publisert funnene fra en studie basert på WhoGov.
Forskerne har henta ut tall som viser at det er langt flere kvinnelige statsråder i demokratier enn i autokratier.
Antallet kvinnelige statsråder skyldes nettopp demokratiske mekanismer, ifølge Nyrup. Dette står i motsetning til hva en del forskning argumenterer for. I en studie fra 2022 kan man nemlig lese at autokratier egentlig gjør det ganske bra når det kommer til likestilling.
– Dette gjentas ofte i vestlige medier. Der trekkes en rekke diktaturer som Nicaragua og Rwanda ofte frem som pionerland, sier statsviteren.
Påstandene har frustrert Nyrup.
Annonse
– Det er gjort en del forskning på parlamenter og på hvem som sitter i lovgivende forsamlinger i diktaturer. Men problemet er at medlemmene i autokratiske parlamenter som regel har svært lite reell makt, sier han.
Nyrup viser til land som Rwanda og Uganda. Der har parlamentet overraskende høy kvinneandel. Han mener at kvinnene i disse posisjonene langt på vei er plassert der for å sende ut et signal om at landene er framtidsretta og progressive.
– Men i realiteten tar ikke parlamentet beslutningene. Makta sitter hos regjeringene og statsrådene. Derfor er det viktigere å undersøke og sammenlikne dem.
Dyster tendens
Et annet hovedpoeng med studien er den illevarslende utviklinga for demokratiet på verdensbasis, ifølge Jacob Nyrup. Oppdaterte rapporter peker på en nedadgående demokratisk tendens. Land som Ungarn, Tyrkia og Venezuela har blitt eksplisitt mer autokratiske de siste årene.
Storminga av den amerikanske kongressen 6. januar 2021 er et eksempel på en gryende mistillit til folkevalgte politikere og demokratiske normer også innad veletablerte demokratier som USA, ifølge statsviteren.
– Det virker som om stadig flere av velgerne synes at demokratiet ikke lever opp til forventningene. Derfor orienterer mange seg mot andre mer autoritære styreformer i håp om forbedring, sier Nyrup.
Nettopp i denne sammenhengen mener han at tallmaterialet fra WhoGov kan fortelle oss noe viktig om dem som styrer oss.
– For eksempel at kvinner har bedre tilgang til maktposisjoner i demokratier.
Fordel i politikken
Professor Carl Henrik Knutsen fra UiO argumenter i en vitenskapelig artikkel fra 2022 for at flere kvinner i politiske maktposisjoner leder til høyere økonomisk vekst i samfunnet.
På sin side har professor Francesca Refsum Jensenius, også UiO, funnet at uerfarne kvinnelige politikere er mindre korrupte enn menn, sjøl om kjønnsforskjellen forsvinner blant mer erfarne politikere.
Annonse
– Som vi skriver i artikkelen, er det ikke lenger noe sjeldent å se kvinner i politikk, heldigvis. Men jeg tror ikke det er noe vi bør ta for gitt, sier Nyrup.
Han understreker at forskningen tyder på en stor samfunnsmessig fordel med kvinnelig representasjon i politikken.
– Og ettersom kvinner har bedre tilgang til disse maktposisjonene i demokratier enn i autokratier, viser tallene fra WhoGov at dette er en av mange grunner til at demokratiet reint faktisk er ei bedre løsning på lang sikt.
Daniela Donno, Sarah Fox og Joshua Kaasik: International incentives for women’s rights in dictatorships. Comparative Political Studies, 2022. Sammendrag. Doi.org/10.1177/00104140211024306
