Enten vi forholder oss til det eller ikke, har vi en økologisk krise på trappene. Kloden varmes opp, havene stiger, været blir verre.

Men bruker vi alle virkemidlene i demokratiets verktøykasse til å gjøre noe med situasjonen?

Nei, mener filosof Odin Lysaker. Han er professor ved Universitetet i Agder og står bak den nye boken Ecological Democracy. I den tegner han med smått optimistisk penn opp veier ut av uføret vi har satt oss selv i som art.

Ikke representativt demokrati

– Det er et misforhold mellom hvor omfattende natur- og klimakrisen er og hvor mange som blir hørt i demokratiske valg. Øystater i Stillehavet hvor havnivået har begynt å stige, blir ikke hørt. Heller ikke barn og unge under atten år. Flykninger som ikke har statsborgerskap, får ikke sagt hva de mener, sier han.

Lysaker sier at det representative demokratiet vi holder oss med, ikke er representativt nok. Han mener at vi også bør tenke ut over de vante rammene når vi spør oss om hvem som ikke blir hørt.

– Elva som blir forsuret, og lufta som blir forurenset, for eksempel, har jo også sine perspektiver. Det kan høre kryptisk ut for noen, men det handler om å anerkjenne hvordan vi alle blir påvirket av forurensning og finne en måte å gi alle en stemme, fra utrydningstruede arter til sårbare grupper, sier Lysaker.

Borgerråd kan skape møteplasser

Begrepet «økologisk demokrati» i boktittelen har røtter som går flere tiår tilbake. Det startet som et forsøk på å forene dypøkologien til Arne Næss med teoriene til Jürgen Habermas om demokrati.

– I møte med natur- og klimaspørsmål møter vi ofte argumentet om at det er viktig å unngå økofascisme, hvor en sterk stat kommer inn og overstyrer demokratiet. Det er overraskende få politikere som kjenner til at disse spørsmålene har vært diskutert i mange tiår av anerkjente statsvitere, sier Lysaker.

Han mener borgerråd kan være med og supplere stemmeretten. Dette vil både gjøre demokratiet sterkere og skape flere møteplasser, sier han.

– Medlemmene i rådet kunne plukkes ut ved loddtrekning, på tvers av politiske skillelinjer, kjønn og alder. Kanskje møtes akkurat de som må møtes for at man skal kunne skape endring, ta hverandre på alvor og lytte og lære av hverandre, sier han.

Følelsesmessig engasjement

I boken bruker han begrepet økologisk kjærlighet som en rød tråd.

– Alt som eksisterer, har en egenverdi og skal beskyttes på lik linje med oss mennesker. Økologisk kjærlighet er en måte å praktisere dette idealet på. Det er en kjærlighet til alt som er til, sier Lysaker.

Filosofen tror at ved å praktisere økologisk kjærlighet kan det være lettere å engasjere seg følelsesmessig, og at det også kan åpne for politisk arbeid.

– Vi bør ikke tenke at følelser er noe vi bare skal drive med hjemme. Følelser har også med politikk å gjøre. Vi er oss selv hele tiden, med alle sansene og følelsene vi har, sier han.

Det første skrittet mot å utvikle en slik kjærlighet er å stoppe opp, sier han.

– Det er viktig å sette seg ned, puste ut, skru ned tempoet. Gå ut i naturen, ta på trærne, gå baklengs ut i vannet. Ha noen konkrete opplevelser på at vi blir møtt av naturen og at vi er der sammen, sier han.

Referanse:

Odin Lysaker: Ecological Democracy, Caring for the Earth in the Anthropocene.  Routledge, 2023. (Åpen tilgang)

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Sang kan gjøre hverdagen bedre for familier som lever med demens

• 

  6G på vei: Forskere bidrar til raskere og bedre mobil kommunikasjon

• 

  Eldre kan trygt trene roligere med like godt resultat

• 

  Slik forvandlar Jon Fosse angst til litterær kunst

• 

  Snart kommer årets første flåttbitt. Får du virkelig dårligere behandling i Norge hvis du blir syk?

• 

  Slik holder maten din seg kald med halve energien

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER