Denne artikkelen er produsert og finansiert av aldring og helse - les mer.
Forsker Christian Myrstad er opptatt av tidlige tiltak som kan redusere risikoen for demens knyttet til hørselssvekkelse.(Foto: Martin Lundsvoll / Aldring og helse)
Redd for demens? Dårlig hørsel er en stor risiko, som du faktisk kan gjøre noe med
Svekket hørsel gir 36 prosent større fare for demens. Av de tingene som legene kan gjøre noe med, er redusert hørsel en av dem som øker risikoen for demens aller mest.
– Denne studien fastslår at hørselstap er blant
de viktigste risikofaktorene for demens, sier forsker Christian Myrstad ved Aldring og helse.
– Men med funnene våre er ikke hørsel helt så
viktig som vi har trodd, og kanskje ikke lenger på førsteplass blant
risikofaktorene for demens, fortsetter Myrstad.
En million med svekket hørsel
Opptatt av hørselstap og demens: Christian Myrstad, Aldring og helse.(Foto: Martin Lundsvoll / Aldring og helse)
Forskerne har fulgt med på over 7.000 trøndere gjennom mer enn 20 år. Myrstad selv omtaler forskningen som enestående, også med tanke på hvor lenge den har vart.
Han forteller at det er en million bare i
Norge som er rammet av redusert hørsel.
– Redusert hørsel er regnet som den tilstanden
som gir størst risiko for demenssykdom. Dersom vi kan redusere risikoen for
demens bare litt gjennom forebyggende tiltak for hørselstap, så vil det kunne
bety mye for den enkelte og samfunnet, sier han.
Å få redusert hørsel påvirker både det sosiale
og den psykiske helsen. Begge deler kan ha påvirkning på risikoen for demens.
Henger tydelig sammen
Undersøkelsen viser en klar sammenheng
mellom målt hørselssvekkelse og demens for dem under 85 år.
Da den startet, hadde 15 prosent av deltakerne nedsatt hørsel. Det vil si at de hadde en såkalt høreterskel på 25 desibel (dB). – Ved oppfølging kunne vi konstatere at 15 prosent av dem under 85 år hadde fått diagnosen demens, sier Myrstad.
– Vi fant at det er 36 prosent større
sannsynlighet for å få demens blant dem med svekket hørsel enn dem med normal
hørsel, sier Myrstad.
Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom
hørselstap og demens i den eldste aldersgruppen, som var 85 år eller eldre.
Undersøkt gjennom flere tiår
Christian Myrstad har arbeidet med data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag.
Deltakerne kommer fra tidligere Nord-Trøndelag fylke. De tok del i fire undersøkelser gjennomført med 11 års mellomrom. Det startet med HUNT 1 fra 1984–1986, og studien strakte seg til HUNT 4 fra 2017–2019.
– Et spesielt fokus ble i HUNT4 lagt på personer i alderen 70 år og over. Denne delundersøkelsen inkluderte blant annet 7.135 deltakere som også var til hørselsundersøkelse med audiometri i HUNT2 og som nå fikk demensvurderinger i HUNT4 70+, sier Myrstad.
– Fraværet av sammenheng i den eldste aldersgruppen
mener vi skyldes at mange med redusert hørsel og demens ikke levde lenge nok
til å bli med helt til slutten av studien. Hadde de blitt undersøkt og
inkludert før de døde, ville sammenhengen vært sterkere også blant de eldste,
sier Myrstad.
Viktig med tidlige tiltak
Myrstad mener studien bidrar betydelig til
forskningen på risikofaktorer for demens, siden mye av usikkerheten i
tidligere studier av redusert hørsel og demens er fjernet.
– Det er fordi vi har korrigert for mange
andre ting som kunne ha spilt inn på demensrisikoen, som høyt blodtrykk,
røyking og alkohol, og fordi oppfølgingstiden i tidligere studier har vært
for kort, sier han.
Han understreker behovet for økt
bevissthet om effekten av hørselstap på den aldrende befolkningen. Christian Myrstad er
opptatt av tidlige tiltak, som kan redusere risikoen for demens knyttet til
hørselssvekkelse.
– Her må samfunnet stille opp, samtidig
som den enkelte også kan gjøre noe, sier han.
Det er tidligere avdekket tolv modifiserbare
risikofaktorer for demens, som står for 40 prosent av risikoen for demens. Lancet-kommisjonens
tolv modifiserbare risikofaktorer er:
