– Alle forskningsprosjektene våre ble stoppet med lockdown, forteller professor Kristine Walhovd.

Sammen med ektemann og samarbeidspartner Anders Fjell forsker hun på hjernens utvikling og leder Senter for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon (LCBC).

Forskningsdata ble ødelagt for alltid

– Siden vi driver forskning der vi følger opp personer over lang tid og også ser på eksperimentelle treningseffekter, førte nedstengningen til en massiv ødeleggelse, forteller Walhovd, som har vært både oppgitt og frustrert over situasjonen etter at samfunnet stengte ned på grunn av covid-19.

– Ekstremt mye arbeidsinnsats, både min egen, andre ansattes og deltageres gikk tapt. Vi kan ikke gjøre dette om igjen.

Senteret hadde siste ti årene vært i forskningsfronten på områdene aldring, kognisjon, demens og endringer i hjernen. I år mottok senteret ved Walhovd og Fjell Nasjonalforeningen for folkehelsens Demensforskningspris, men nå sliter de.

Det gjør også andre av forskerne som forsker på hjernen og demens. For dem, som for mange bransjer og yrkesgrupper har nedstengingen av samfunnet vært utfordrende og mange forskere har mistet dyrebare data og dyrebar tid.

– For eksempel hadde vi et begrenset antall tvillinger som hadde trent i ukevis på navigasjon i et virtuelt miljø. Vi hadde testet og skannet dem før trening, og det skulle vi også gjøre etter, men det ble ikke noe av.

Walhovd er veldig bekymret. Hun jobber fortsatt med å få laben opp igjen og redde mest mulig data.

– Vi er satt svært langt tilbake og fremtiden er usikker.

Demensforsker forvist til kjøkkenbordet

– Dagen etter at alt stengte, skulle jeg begynne på et viktig forsøk, forteller demensforsker Elise Thompson. Hun var i innspurten med sin doktorgradsavhandling om hvordan minner lagres i hjernen, da arbeidsplassen hennes ble stengt og planer lagt på is.

Hver morgen de siste månedene har Thompson satt seg ved kjøkkenbordet hjemme i leiligheten, forsøkt å bruke tiden fornuftig og tenke minst mulig på doktorgraden som ble utsatt og forsøkene hun skulle gjort.

– Det er ikke så greit å utsette ting når man har tidsfrister og en kontrakt som snart går ut, forteller hun. Nå har hun fått lov til å komme tilbake til universitetet og laboratoriet der hun nå må jobbe på spreng for å ta igjen det tapte.

Doktorgraden skal hun ta, men det blir til høsten.

– Det har vært tøft å svelge, forteller Thompson, men hun er positiv.

– Jeg er glad for at jeg ikke ble permittert, og at jeg nå har fått lov til å komme tilbake til universitetet, sier hun.

Nye problemer kan gi ny innsikt

Farrukh Abbas Chaudhry er demensforsker og professor i medisin ved Universitetet i Oslo. For ham har konsekvensene av nedstengingen vært at mye laboratoriearbeid har stoppet opp og forsinket mange prosjekter.

– Det hele har vært en økonomisk dyr affære, og det er spesielt de yngre forskerne som lider på grunn av forsinkelser, sier han.

Samtidig som koronasituasjonen har vært tøff for mange hjerneforskere, har viruset og den enorme konsekvensene spredningen har fått, pirret forskerinteressen til Chaudhry.

– Hvordan kan en så liten livløs ting riste hele verden på så kort tid, undrer han.

Chaudhry ser også potensiale for ny innsikt som følge av pandemien.

– Vi mennesker er intelligente vesener så vi vil også løse denne gåten. Det vil trolig gi oss bedre innsikt i hvordan vår kropp er konstruert og hvorfor vi blir syke, også av demens og delirium, sier Chaudry.

Forsket fra stua hjemme

Kristi Henjum er demensforsker og postdoktor ved Universitetet i Oslo hvor hun forsker på delirium og demens.

I midten av mars måtte hun pakke sammen tingene sine og flytte forskningen hjem i stua.

– Jeg har fått gjort en del av det jeg skulle, men dessverre med et litt saktere tempo. Alt planlagt laboratoriearbeid har jeg måttet utsette.

– Men for å oppsummere: Jeg har vært privilegert som har hatt en jobb i denne tiden.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalforeningen for folkehelsen

Nasjonalforeningen for folkehelsen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nasjonalforeningen for folkehelsen?

• 

  Hvorfor får mange demens etter hjerneslag?

• 

  De fleste hjerneslag kan forebygges

• 

  For noen går demensutviklingen raskere enn hos andre

• 

  Demens: Har diagnosene gått ut på dato?

• 

  Hva skjer med kroppen etter covid-19?

• 

  Etter Nobelprisen: Edvard Moser forsker videre på Alzheimers

Les flere saker fra Nasjonalforeningen for folkehelsen her.