Det var på et seminar i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen at nevroradiolog Mona Beyer kom i kontakt med forskningsmiljøet i Oslo. Da begynte hun å interessere seg for sammenhengen mellom hjerneslagslag og demens.
– Da jeg fortalte at jeg skulle forske på demens, var det mange som ristet på hodet. De mente det var en umulig oppgave, sier Mona Beyer.
– Ja, det er komplisert, fordi hjernen er så komplisert, forteller hun videre. Men det er også det som gjør forskningen så interessant.
Ifølge forskeren har ekspertene blitt gode på å redde liv og fiske ut blodpropp ved hjerneslag.
– Det vi ikke er like gode på, er å tenke på kognitiv svikt og forebygging etter hjerneslag, selv om vi vet at det er et potensial for å forebygge nettopp denne typen demens.
– Det vi vet er at jo større slaget er, desto større er risikoen for å få demens, forteller nevroradiolog Mona Beyer.(Foto: Anne Elisabeth Næss)
I fare for å utvikle demens
Beyer er med i den store hjerneslagstudien NorCOAST. Der fant forskerne ut at to tredjedeler av de 410 slagpasientene i MR-delen av studien hadde hjerneforandringer som var unormale for alderen.
En MR-undersøkelse er avanserte radiologiske bilder av kroppens indre organer og strukturer.
– Det er mange. Rundt 30 prosent av pasientene som har hatt hjerneslag, har noe kognitiv svikt allerede før slaget. Dette er i stor grad knyttet opp mot blodkarsykdom i hjernen, forteller Beyer.
Allerede etter første hjerneslag står omtrent 20 prosent av pasientene i fare for å utvikle demens. Likevel tror hun ikke det er så vanlig å opplyse slagpasienter om risikoen for at de kan utvikle demens. Det avhenger nok av hvilken lege de snakker med.
Jo større slag, jo større risiko for demens
Akkurat hvilke slagpasienter som får demens, er noe av det Beyer og kollegaene prøver å finne ut.
– Det vi vet er at jo større slaget er, desto større er risikoen for å få demens. Alder er også en risikofaktor. Jo eldre man blir, desto flere påkjenninger har hjernen fått. Hjernen krymper med alderen. Det er et litt deprimerende faktum, sier Beyer.
Utbredte forandringer med «hvite flekker» i hjernen bidrar også til økt risiko for demens allerede kort tid etter et hjerneslag.
Hvis man ser samlet på alle disse komponentene, så kan man allerede dagen etter slaget se om det er sannsynlig at pasienten vil utvikle demens.
Dagens behandling er rettet mot nettopp å redusere størrelsen på hjerneslaget, så dette er bra for å forebygge både demensutvikling og fysiske skader.
God behandling og forebygging av de vanlige risikofaktorene for hjerte- og karsykdom, som høyt blodtrykk, atrieflimmer, diabetes og overvekt, vil være positivt for å hindre nye hjerneslag.
Gjentatte hjerneslag øker risikoen for demens.
Annonse
Ser på hjernealder
Beyer veileder to doktorgradsstudenter i NorCOAST-studien. De ser blant annet på hvordan det går med slagpasientene fra tre måneder til tre år etter slaget. De ser også på hvem av dem som har utviklet demens.
– Et stikkord her er hjernealder, forklarer Beyer.
Hun forteller at de kan se på pasientens kronologiske alder og analysen av bildene av hjernen. Disse viser hjernens alder. Den kan være eldre enn den virkelige alderen.
Kanskje er det en økt hjernealdring hos de slagpasientene som utvikler demens?
Kan finne nye svar med kunstig intelligens
Bruk av kunstig intelligens kan bidra til at forskerne finner ut mer og raskere.
Like ved Rikshospitalet i Oslo, der Beyer jobber, ligger et senter for kunstig intelligens. Her har de allerede et samarbeid på gang.
– Der er det datamaskiner vi kan fore med masse data og bildemateriale. Kanskje de er smartere enn oss og kan se detaljer og sammenhenger vi ikke har sett, sier Mona Beyer.
Studien er finansiert av Nasjonalforeningen og NTNU.
