«Hvor jobber jeg? Har jeg bil? Hvorfor fungerer ikke venstre arm?» Etter ni døgn i respirator var Tom Rosenvinge utenfor fare, men mye var forandret. Han hadde gått ned ti kilo.

– Det føltes som om jeg hadde fått en omgang juling jeg aldri har kjent maken til, forteller 50-åringen.

Han har på seg treningstøy, ser godt ut og er ved godt mot, men er fortsatt sliten og svak.

Han har en lang vei foran seg før han kan fortsette livet med jobb, barn og aktiviteter som før.

Risiko for hjerte- og karsystemet

Noen har ligget i respirator, andre har fått annen intensivbehandling. Fellestrekket for dem er at de har vært smittet av covid-19 viruset, blitt alvorlig syke og akuttinnlagt. Men hva nå? Hva slags senvirkninger og komplikasjoner på hjerte- og karsystemet vil de kunne oppleve?

Professor og kardiolog Charlotte Ingul skjønte raskt at her var det behov for forskning.

– Da det over påske ble bestemt at det skulle settes i gang med rehabilitering av disse pasientene, tenkte jeg at nå har vi en unik mulighet til å skaffe oss ny kunnskap. Her må det forskes, forteller hun.

Hun begynte å lese seg opp og skjønte at risikoen for påvirkning på hjerte- og karsystemet var stor, særlig for pasienter med hjerte- og karproblemer fra før. Men kanskje også de som ikke hadde underliggende sykdom fra før?

– Vi tror at rundt 20–25 av disse som har vært akuttinnlagt vil få varige lunge-komplikasjoner som følge av virusinfeksjonen. Dette kan vi se ut ifra erfaringer fra Italia og ved å sammenligne med liknende virus, som SARS-viruset. Men det er veldig lite vi vet. De som har ligget i respirator, er nok hardest rammet, sier Ingul.

Den fatale gutteturen

Trebarnsfaren og kommunikasjonssjefen Tom Rosenvinge var en av de første smittetilfellene i Norge. At gutteturen til alpene skulle gjøre ham så syk at han ikke trodde han ville overleve, hadde han ikke i sin villeste fantasi forestilt seg.

Rosenvinge er en av nordmennene som ble smittet på den såkalte «korona-baren» i Østerrike, og som skal være med i Charlotte Inguls forskningsprosjekt.

Etter å ha følt seg litt uggen, steg feberen raskt. Da han landet på Gardermoen 8. mars og ble hentet av kona som er sykepleier, beordret hun ham rett i karantene i kjellerstua. Da hadde han 40 i feber, men ante ikke at dette bare var begynnelsen.

Etter en uke var Rosenvinge blitt så syk at han ble hentet av ambulanse og kjørt til sykehuset med fullt blålys. Hva som hendte de neste ni dagene, husker han ingenting av.

– Jeg vet jeg ble lagt på respirator, men husker ikke annet enn at jeg var omgitt av folk med verneutstyr og munnbind, sier Rosenvinge.

Nå handler det om å bli helt frisk igjen.

– Se, jeg klarer nesten ikke å løfte armen, sier han mens han demonstrerer hvor svak den venstre armen hans er.

Skal teste 200 pasienter

På rekordtid har Charlotte Ingul fått samlet sammen en gruppe kollegaer som ville være med på forskningsprosjektet. Hjertestudien er en del av en nasjonal covid-19-studie initiert av Akershus universitetssykehus.

Tre måneder og 12 måneder etter at pasientene er utskrevet fra sykehus skal de som har vært smittet med covid-19 gjennomgå grundige undersøkelser.

De skal gjennom blodprøver, ultralyd av hjertet, test av hjerte- og lungefunksjon under belastning (såkalt ergospirometri), målinger av elektrisk aktivitet i hjertet over tid med EKG for å undersøke hvor godt det fungerer, røntgenundersøkelse med CT av lunger og også andre tester av lungefunksjon.

Testingen vil foregå over en dag og ta tre og en halv effektive timer. Forskeren håper å få med 200 pasienter til hjertestudien, som skal foregå fra mai til september.

– Både for pasientene og for samfunnet vil det være viktig å vite hva slags senkomplikasjoner vi kan forvente oss, sier Ingul.

Midler til forskningsprosjektet har hun fått fra Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Ønsker å gi noe tilbake til samfunnet

For Tom Rosenvinge går det fremover. Da han ble koblet fra respiratoren, var han så svak at han ikke kunne reise seg. Han hadde gått ned ti kilo og var svak og forvirret. Da legen stilte spørsmål om hva slags bil de hadde i familien og hvor han jobbet, var det helt blankt.

– Det var utrolig skremmende. Hjernen funket rett og slett ikke, men jeg har forstått at det der forbigående, sier Rosenvinge. Nå husker at han er kommunikasjonssjef i Norges Golfforbund.

– Men alle avtaler og navn må jeg skrive ned, skal jeg huske det. Og ingenting lukter eller smaker som før. Pizza smaker ingenting, og favoritt-deodoranten stinker. Men jeg lever og er utrolig takknemlig for alle dyktige mennesker i helsevesenet som har tatt seg av meg.

– Ved å bidra til forskning på denne sykdommen føler jeg at jeg kan gi litt tilbake til samfunnet, sier han.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalforeningen for folkehelsen

Nasjonalforeningen for folkehelsen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Nasjonalforeningen for folkehelsen?

• 

  Hvorfor får mange demens etter hjerneslag?

• 

  De fleste hjerneslag kan forebygges

• 

  For noen går demensutviklingen raskere enn hos andre

• 

  Demens: Har diagnosene gått ut på dato?

• 

  Forskningsdata er ødelagt for alltid etter covid-19

• 

  Etter Nobelprisen: Edvard Moser forsker videre på Alzheimers

Les flere saker fra Nasjonalforeningen for folkehelsen her.