Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalforeningen for folkehelsen - les mer.

Edvard Moser og Flavio Donato på laboratoriet: nå skal de bringe forskningsresultatene nærmere pasienter.
Edvard Moser og Flavio Donato på laboratoriet: nå skal de bringe forskningsresultatene nærmere pasienter.

Etter Nobelprisen: Edvard Moser forsker videre på Alzheimers

Nå vil Moser og Moser bygge bro fra grunnforskning til klinisk forskning.

Publisert

Moser og Moser.

Er det noen forskere folk flest kjenner til, er det Nobelpris-ekteparet. De som oppdaget hvor hjernens indre GPS ligger og hvordan den fungerer. Timer, dager, uker og år på laboratoriet blant rotter og avansert forskningsutstyr ga resultater.

Funnet av området for stedsans i hjernen og de såkalte gittercellene som skaper hjernens indre kart er viktig, ikke minst for å forstå hvordan Alzheimers sykdom oppstår og utvikler seg.

– Sammenhengen med stedsans og Alzheimers dukket opp mens vi forsket. Det ville vært en forsømmelse å ikke forfølge denne koblingen, forklarer Edvard Moser.

Med midler fra Nasjonalforeningen for folkehelsen skal han sammen med sine team og studenter jobbe videre for å bringe forskningsresultatene nærmere pasienter. Tittelen på prosjektet er: Alzheimers sykdom, fra Nobelpris til klinikk.

Men hva skjuler seg bak denne litt vage tittelen?

Bak den litt vage tittelen skjuler det seg en bro. Moser og kolleger ønsker å bygge bro mellom grunnforskning og klinisk forskning.

De vil bruke kunnskap fra laboratorierotter og mus til å utvikle effektive tester for å oppdage Alzheimers på et tidlig tidspunkt ved hjelp av hjernescanning og kliniske metoder.

Slik vil de kunne oppdage forandringer i nervecellene som kan ligge til grunn for utvikling av Alzheimers. Og som det kan bli utviklet målrettede legemidler for.

Gjennom samarbeidet med Nasjonalforeningen for folkehelsen og deres nettverk av demensforeninger og medlemmer, får de informasjon om og kontakt med pasienter og pårørende.

Innvandret tysk familie ytterst i havgapet

Edvard Moser vokste opp på Hareidlandet ytterst ute på Sunnmørskysten. Hvordan han endte opp som en stjerne på forskerhimmelen, er en historie om talent, nysgjerrighet og utholdenhet. At han skulle få en Nobelpris var aldri noe han så for seg.

Edvards tyske foreldre kom flyttende til det lille øysamfunnet på 1950-tallet. Faren bygget orgler og moren var interessert i interiørdesign. At Edvard var begavet, forstod både lærere og foreldre tidlig. Det ble etterhvert tydelig for dem at han hadde talent for forskning.

– Jeg har alltid vært interessert i forskning, forteller Edvard Moser, som innså at for å komme videre, måtte han reise ut finne et større miljø.

Så han reiste til Oslo for å studere, og der blir interessen for hjerneforskning vekker. Edvard møter May-Britt. De blir både kolleger og kjærester og legger ut på en forskningsreise med fokus på hukommelse og stedsans.

Det holder de fortsatt på med, da Edvard 8. oktober 2014 setter seg på flyet fra Oslo til München på vei til et studieopphold.

Edvard og hans daværende kone May Britt på Nobelprisutdeling i 2014:
Edvard og hans daværende kone May Britt på Nobelprisutdeling i 2014:

100 ubesvarte anrop

I det han går ut av flyet, blir Edvard møtt av en fremmed dame med en blomsterbukett. Når han skrur av flymodus på telefonen sin, dukker det opp over hundre ubesvarte anrop. Noe må ha hendt. I en av meldingene står det: «Viktig!! Ring meg snarest!» Edvard kjenner igjen navnet på avsenderen, det er sekretæren på Nobelinstituttet.

Fra det øyeblikket skal livene til Edvard og hans daværende kone May Britt aldri bli helt som før.

– Med Nobelprisen kom det et vanvittig press på å gi forelesninger og intervjuer, forteller Edvard Moser. Alle ville ha en bit av superparet, som plutselig fikk en kjendisstatus de aldri hadde bedt om.

Døde celler for stedsans og hukommelse

– Selv om det ble mye fokus på oss og prisen, så har hele tiden interessen for forskningen vært den samme. Jeg håper jo det er forskningen vår som er viktigst, ikke Nobelprisen, sier Moser.

Med stadig økende levealder har Alzheimers sykdom blitt en av våre største helseutfordringer. Dessverre vet vi fortsatt lite om årsakene til sykdommen, og det finnes ingen effektiv kur.

– En mulig grunn til dette er at tidligere forskning har fokusert på biokjemiske avviksprosesser uavhengig av hvor de skjer i hjernen, tror Moser.

Det har vært kjent en stund at Alzheimers sykdom normalt begynner med celledød i hjernens områder for stedsans, tidssans og hukommelse. Her spiller hjernedelen entorhinal cortex en spesielt viktig rolle.

– Entorhinal cortex har inntil nylig vært en hvit flekk på hjernekartet. Men i løpet av de siste 15 årene har vi lært mye om denne hjernedelen, sier Moser. Etter Nobelprisen har de funnet ut av hvordan vår opplevelse av sted og tid oppstår og hvordan dette bidrar til hukommelse.

– Disse funksjonene er de første som svikter i Alzheimers sykdom. Vi ønsker vi å koble denne kunnskapen med forskning på årsaker og behandling, forklarer Moser som i dag leder flere prosjekter på hjerneforskning som er sprunget ut fra hans funn.

– Jeg trives best med å ha mange prosjekter samtidig, i team og med studenter. Jeg har jobbet veldig mye på laboratoriet, å sitte på labben er en veldig tålmodighetsprøve. I dag er jeg nok mer en slags prosjektleder, og går ikke så mye nede i detaljene.

Nytt senter

Med midler fra Stiftelsen K.G. Jebsen har Moser fått midler til å starte opp K.G. Jebsen Senter for Alzheimers sykdom.

– Her skal vil bygge på vår grunnforskning på hjernemekanismer for sted, tid og hukommelse. Vi vil benytte det vi har lært til å forstå hvordan Alzheimer oppstår. Oppstart er i september, offisiell åpning i november, forteller Moser.

Senteret er et samarbeid mellom Kavliinstituttet og kliniske forskere på nevrologisk avdeling St Olavs Hospital.

– Målsetningen er å dekke hele aksen fra grunnforskning til klinikk. Hjerneavbildning av mennesker med mulige tegn på eller risiko for Alzheimers blir en sentral del av prosjektet. Det vil også studier av Alzheimers-mekanismer i rotte- og musemodeller av sykdommen.

– Nasjonalforeningen for folkehelsen har støttet prosjektet med midler som har gjort det mulig å starte opp tidligere. Vi er utålmodige så støtten fra Nasjonalforeningen har kommet godt med.

Er optimist

– Hvor langt har vi kommet i jakten på å løse gåten Alzheimers sykdom?

– Det går gradvis fremover, men det er veldig komplisert som all hjerneforskning. Det handler om nervesystemet og immunsystemet. Det er mye som skal henge sammen.

– Demensforskning er et puslespill som involverer tusenvis av forskere i hele verden, og som skal legges sammen til slutt. Men jeg er nå optimist, ellers hadde jeg ikke holdt på med dette. Med kraftig nok innsats vil vi nok finne en kur. Det er en forferdelig sykdom, sier Edvard Moser.