Artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalforeningen for folkehelsen - les mer.

Forsker Elise Thompson, molekylærbiolog, og jobber med et doktorgradsprosjekt der hun ser på mus som ikke har dette nettet rundt nervecellene i hjernen, og sammenlikner dem med mus som har det.
Forsker Elise Thompson, molekylærbiolog, og jobber med et doktorgradsprosjekt der hun ser på mus som ikke har dette nettet rundt nervecellene i hjernen, og sammenlikner dem med mus som har det.

Lagring av minner i hjernen – hva kan det si oss om demens?

Et nett rundt nervecellene i hjernen har vekket forskernes interesse. Nettverket har betydning for hukommelsen vår.

Allerede på 1800-tallet oppdaget den italienske biologen Camillo Golgi et slags nett som lå rundt nervecellene i hjernen. Funnet ble oversett. Ingen tenkte det hadde noen betydning.

Så på 1970-tallet ble interessen vekket hos noen forskere, som visste at slike nett kan ha betydning for hjernens evne til endring. I dag er det flere som tror at de såkalte perinevrale nettene kan gi oss kunnskap om lagring av minner og om hjernesykdommer som fører til tap av hukommelse.

En av disse forskerne er Elise Thompson. Hun er molekylærbiolog og jobber med et doktorgradsprosjekt der hun ser på mus som ikke har dette nettet rundt nervecellene i hjernen, og sammenlikner dem med mus som har det.

– Jeg studerer atferden til disse musene, og ser på hvordan det å ikke ha nettet påvirker hukommelsen deres, forklarer Thompson.

Mus med og uten nett

Nettet det er snakk om, er proteiner og karbohydrater som ligger som et nett av garn rundt hjernecellene våre.

- Nettet ligger tett rundt cellene, og har stor påvirkning på hvordan nervecellene snakker sammen. De kan virke som en mottaker for proteiner som fraktes inn i cellene, forklarer Thompson.

I 2018 publiserte hun og kollegene hennes en forskningsartikkel i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS). Der påviste de at ved å fjerne dette nettet, svekkes hukommelsen hos rotter.

Nå jobber hun videre med mus som ikke har disse nettene. Musene får svømme omkring i et rundt basseng, der de skal finne en plattform under vann, som de kan klatre opp på. Musene uten nett i hjernen fant plattformen raskere, men de glemte det også raskere enn de andre musene som hadde nettet i hjernen, ifølge Thompson.

Så dette nettet ser ut til å være bra for langtidshukommelsen, men for korttidsminnet fungerer det nok bedre uten nett.

Lært seg å fungere uten nett

Thompson studerer nå musenes evne til å lære, og hvor lenge de kan lagre minner.

– Overraskende nok, sett i lys av tidligere funn, finner vi ingen store forskjeller mellom mus med og uten nett. Vi tror musene har utviklet strategier for å fungere som normalt, selv om de vokser opp uten nettene rundt hjernecellene sine, forklarer Thompson.

Hun sier at det kan kan være interessant å se nærmere på disse strategiene for å opprettholde normal funksjon. Studiene er i sin sluttfase, men det er litt tidlig for forskerne å konkludere helt ennå.

Brytes ned og bygges opp

Det er også interessant for forskerne å se hvordan hjernen selv regulerer disse nettene. Til vanlig er det en hårfin regulering av nettene i hjernen. De brytes litt ned når man skal lære noe nytt, men de bygges opp igjen.

Forskerne vet at de stoffene som bryter ned nettene ved læring er de samme som er med på skade hjernen ved akutt hjerneskade, som ved hjerneslag. Da blir det produsert mye mer av disse stoffene.

Finner forskerne ut mer om denne reguleringen, kan det på sikt få betydning for om vi kan lage medikamenter som kan regulere nettene hos mennesker der kort- eller langtidsminnet er svekket.

Tett på menneskene

Det er arbeidet med dette, timer og måneder med forsøk, analyser og målinger – som i løpet av 2020 skal føre frem til en doktorgrad for Elise Thompson.

– Dette er veldig spennende, og for meg som molekylærbiolog, er det motiverende å jobbe med noe som er så relevant og tett på menneskers liv, som hukommelse og hjernesykdom, sier Elise Thompson.

Hun vet at det for folk flest kan være utfordrende å forstå hva det dreier seg om, når det er snakk om proteiner og molekyler, nevroner og kommunikasjon mellom celler.

– Men alle er opptatt av hukommelse, og mange er opptatt av demens, sier Thomson. Hennes bidrag til å forstå lagring av minner, kan bli et viktig skritt på veien mot å forstå demenssykdom.

Powered by Labrador CMS