Det er flere trinn for å komme frem til om noe er vitenskapelig uredelighet. Det første man må avklare, er om loven gjelder: Er det forskning?
– Noen tror loven bare gjelder vitenskapelig publisering, men den gjelder hele forskningsprosessen, fra man tenker på et forskningsprosjekt, til man publiserer og formidler, sier jurist Annette Birkeland.
Hun er sekretariatsleder i Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighet i forskning, det såkalte Granskingsutvalget. Dette utvalget veileder institusjonene i arbeidet med uredelighetssaker.
Granskingsutvalget er også klageinstans for uttalelser hvor det konkluderes med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig.
Det er forskningsinstitusjonene som skal behandle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Det går frem av forskningsetikkloven.
– Loven gjelder hele forskningsprosessen, fra man tenker på et forskningsprosjekt, til man publiserer og formidle, sier Annette Birkeland.(Foto: Trond Isaksen)
Finn normen
Etter at man har avklart at det er snakk om forskning, må man finne ut om det foreligger brudd på forskningsetiske normer, forklarer Birkeland.
– Dette er kanskje et av de viktigste punktene i en slik behandling: Hva er det brudd på? Vi ser at noen institusjoner sliter med å synliggjøre hvilke normer som er brutt. Det kan også være flere normer som er i spill. Du har vanlige spørsmål, som plagiat, forfalskning, de åpenbare, men andre normer som skaper konflikter, kan typisk være normer om kollegialitet.
Birkeland forteller at kollegialitet også er en forskningsetisk norm.
– Og den er egentlig helt innlysende. Som forsker skal du opptre som en god kollega og vise respekt for andre som jobber på feltet. Kritikk er en vitenskapelig norm, organisert skepsis, men måten du fremfører skepsisen på, hvordan du omtaler kollegaer, arbeidet deres og så videre, er normer om kollegialitet.
Hun forteller at de hadde en sak i Granskingsutvalget der de fant at det var brudd på denne normen, men at det ikke var alvorlig nok til at det var vitenskapelig uredelighet.
Må vurdere om det er alvorlig og forsettlig
Dette er neste poeng i vurderingen, er bruddet alvorlig?
Et eksempel som er nevnt eksplisitt i loven, er plagiat. Har man plagiert noen, altså brukt andres stoff uten å angi kilde, kan man ha brutt normen om originalitet.
Et vitenskapelig arbeid skal være selvstendig. Men selv om man har begått et plagiat, er det ikke sikkert man har opptrådt vitenskapelig uredelig, understreker Birkeland.
– Man må vurdere om bruddet er alvorlig, for eksempel hvor store deler av et arbeid som er plagiat. Og så glir det litt over i skyldkravet, om det er gjort med forsett eller grov uaktsomhet.
Først hvis det er gjort med forsett eller grovt uaktsomt, vil det være snakk om vitenskapelig uredelighet.
Ulike sanksjoner
Annonse
Har du ikke fått opplæring i hva som er god henvisningsskikk, kan det være institusjonen får kritikk.
– I uredelighetssaker skal man vurdere tre ting: Om det foreligger vitenskapelig uredelighet, om det foreligger systemfeil ved institusjonen og om det er arbeider som må korrigeres eller trekkes tilbake.
Forskere som har opptrådt vitenskapelig uredelig, kan også sanksjoneres.
– Det er ingen straff i forskningsetikkloven, men lovens forarbeider forutsetter at institusjonene skal iverksette reaksjoner hvis det foreligger vitenskapelig uredelighet. Sanksjonene finner man i annet rettsgrunnlag. Det mest typiske er arbeidsrettslige reaksjoner, man kan få en advarsel eller i det mest alvorlige tilfellene – bli sagt opp.
Hør Annette Birkeland fortelle mer om hva vitenskapelig uredelighet egentlig er og hvordan slike saker behandles:
