Denne artikkelen er produsert og finansiert av De nasjonale forskningsetiske komiteene - les mer.
– Fordi forskning foregår på så mange felter og områder, er den enkleste måten å gi alle forskere trygghet til å forske og formidle fritt, en grunnlovsfesting, sier Vidar Enebakk.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
– Akademisk frihet bør vernes i Grunnloven
PODCAST: Rettigheten er for hele samfunnet, ikke bare for forskere.
– Vi ser at akademisk frihet settes under press, og dette er et av de mest sentrale temaene i komiteenes arbeid, sier Vidar Enebakk, idéhistoriker og sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).
Sammen med Annette Birkeland, jurist og sekretariatsleder i Granskingsutvalget, forklarer han i denne podcasten hvor den akademiske friheten kommer fra, hvordan den er under angrep og hvorfor den bør få et bedre vern.
Akademisk frihet
Akademisk frihet er et juridisk og etisk grunnprinsipp i akademisk virksomhet som forskning og høyere utdanning. Det innebærer at forskere og studenter har rett til å undersøke ethvert område og fritt gi uttrykk for sine faglige synspunkter, og at denne retten er en «forutsetning for tillit, troverdighet og kvalitet».
De nasjonale forskningsetiske komiteene har gitt sitt innspill til Ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet. Et av forslagene er grunnlovsfesting.
– Fordi forskning foregår på så mange felter og områder, er den enkleste måten å gi alle forskere trygghet til å forske og formidle fritt, en grunnlovsfesting.
Og det bør skje nå, i fredstid, mener Birkeland.
– Den dagen man har behov for grunnlovsfesting, er det allerede for sent. Det er bedre å gjøre det i dag, når vi har en oppmerksomhet om det, samtidig som disse rettighetene ikke er direkte truet i Norge.
Akademisk frihet er i dag lovfestet i Universitets- og høyskoleloven. Ifølge Enebakk er ikke det nok.
– Dette er en grunnleggende verdi for samfunnet, ikke bare for akademikerne. Det må anerkjennes i Grunnloven.
Vidar Enebakk er idéhistoriker og sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).(Foto: Trond Isaksen)
Vitenskapen tilhører fellesskapet
Av samme grunn bør plikten og retten til formidling styrkes, sier Enebakk.
– I lovverket i dag fokuserer man ikke på formidling, men dette er viktig for samfunnet. Det er til og med en menneskerett, ifølge Verdenserklæringen, å ta del i vitenskapens frembringelser, sier han.
Enebakk sier videre at vitenskapen tilhører fellesskapet. Da har forskerne også en plikt til å spre dette ut. Det er basert på en tanke om at selv forskerne kommer til kort, selv forskerne er feilbarlige.
– Det er bare gjennom felles diskusjon og ved å bryne seg på motstandere, at vi kan vite at vi har rett, sier han.
Annette Birkeland er jurist og sekretariatsleder i Granskingsutvalget.(Foto: Trond Isaksen)
Dekker flere friheter
Akademisk frihet er ikke noe nytt, fastslår Enebakk.
– Dette har borgere jobbet for å fremme i snart 400 år, for å sikre vitenskap og vitenskapelig frihet som en forutsetning for et moderne, kunnskapsbasert demokrati.
Han forteller at nye universiteter ble etablert i Europa, og de fikk en form for institusjonell autonomi – de fikk lov av myndighetene til å styre selv innenfor sin institusjon. Det var snakk om friheter for det vi kan kalle borgerne av den akademiske republikk, de ansatte og studentene.
Annonse
Han mener vi ofte glemmer at det allerede her var to forskjellige utgangspunkt.
– Det ene var lærefrihet, de ansattes rett til å bestemme hva de skulle undervise. Det andre var studentenes frihet til å bestemme hva de skulle undervises i, læringsfrihet. Dette har vært to grunnelementer av den akademiske friheten siden den gang.
Studentenes frihet ble ikke tatt med da akademisk frihet ble lovfestet i 2006 og 2007, forklarer Enebakk.
Vitenskap utenfor universitetene
Samtidig vokste moderne vitenskap frem i akademier og vitenskapelige selskaper, altså utenfor universitetene. Med denne fulgte vitenskapelig frihet.
– Først på 1850–1860-tallet flytter moderne, eksperimentell vitenskap inn på universitetene. Det er viktig å huske at vitenskapen også foregikk og fortsatt foregår, utenfor universiteter og høyskoler. Vi bør se på vitenskap som en praksis som er internasjonalt forankret. Og både forskere og institusjoner er forpliktet på dette med vitenskapelig frihet.
Birkeland påpeker at deler av den akademiske friheten er lite relevant for en del institusjoner i dag.
– Den vitenskapelige friheten gjelder universitets- og høgskoleinstitusjonene, men også forskningsinstitutter og andre institusjoner som driver med vitenskapelig forskning, sykehus, vitenskapelige forvaltningsinstitutter og så videre. Men for dem blir de andre delene av akademisk frihet lite relevant ettersom de ikke driver med undervisning. Dermed er det hensiktsmessig at også vitenskapens frihet får plass i Grunnloven.
