Denne artikkelen er produsert og finansiert av De nasjonale forskningsetiske komiteene - les mer.
Trump forholder seg ikke til vitenskapelige resultater. Det reagerer forskere på.
(Foto: Liu Jie/ XINHUA, NTB)
Kan vitenskap avgjøre valget i USA?
Podcast: En rekke vitenskapelige miljøer og publikasjoner i USA velger denne gangen side i valget. Det er høyst uvanlig. Bevisst feilinformasjon om korona har vært en av dråpene som fikk begeret til å flyte over.
«Scientific American støtter Joe Biden. Vi har aldri støttet en presidentkandidat i vår 175 år lange historie – før nå. Vi er tvunget til å gjøre det. Vi gjør det ikke med lett hjerte», skriver redaktørene.
Les også: Amerikanske forskere velger side i presidentvalget
– Jeg har ikke sett noe lignende før. Det er som om forskning.no skulle gå ut og si at vi støtter Pensjonistpartiet eller De grønne, sier forskning.no-redaktør Nina Kristiansen i denne episoden av Forskningsetikk.
– Jeg tror det forskere i hovedsak reagerer på, er måten Donald Trump tråkker på sannheten. Han forholder seg ikke til vitenskapelige resultater. Vi ser det veldig tydelig i pandemien, hvor han nærmest finner på sine egne metoder og promoterer dem, sier Kristiansen
Hån av fagfolk og bevisste misforståelser
Lederne for vitenskapsakademiene National Academy of Sciences og National Academy of Medicine kaller situasjonen i USA alarmerende, grunnet politisering av vitenskap og hån av fagfolk i diskusjonen om håndtering av korona-pandemien.
I en uttalelse skriver de: «Politikkutvikling må informeres av de beste tilgjengelige bevisene uten at disse forvrenges, skjules eller på annet vis med vilje misforstås…»
– Forskningspolitikk har aldri vært en stor del av noen valgkamper i verden, men jeg tror den enorme mobiliseringen autoritetspersoner og autoritetsmiljøer innen forskning er med på nå, kan spille en stor rolle, sier Nina Kristiansen.
Trump har i den første presidentperioden påvirket forskning på mange områder. Med innføring av innreiseforbud fra visse land, utskifting av kritiske forskere med andre personer i sentrale stillinger og vitenskapelige paneler – ikke minst innen klima og miljø. Mange mener at han bevisst har underspilt farene ved korona.
Konstruktiv uenighet
Her hjemme har situasjonen vært en ganske annen. Myndigheter og vitenskapsfolk har samarbeidet godt om håndteringen av pandemien, ifølge Ole Andreas Engen, professor i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger og medlem av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT).
– Norge har ting vært relativt ryddig. Det har vært god kommunikasjon mellom politikere og fagfolk. Politikere har lyttet til fagfolk, men de har lyttet til den floraen av ulike vurderinger som fagfolkene gjør, også har de tatt egne beslutninger, sier han.
– Er det viktig at politikken fremstår som uavhengig av vitenskapen?
– Ja, til en viss grad mener jeg hele situasjonen vi har hatt siden mars har vist at vitenskapelige institusjoner fremstår som uavhengige og rådgivende til politiske myndigheter.
– Vi har samtidig også sett en konstruktiv diskusjon mellom ulike ekspertsystemer: Juristene har kritisert og vurdert de ulike tiltakene, økonomene har kommet med advarsler om konsekvenser, vi har hatt andre samfunnsmedisinere som har snakket om tiltakenes konsekvenser på sikt på sårbare grupper og vi har hatt en intern meningsbrytning i det medisinske miljøet. Disse meningsbrytningene viser at vi må ta beslutninger i en usikker, men åpen situasjon, sier Engen.
Også Nina Kristiansen mener det er viktig og riktig å formidle usikkerhet.
– Jeg er for at usikkerhet i forskningen kan kommuniseres ut i befolkningen uten at vi går bananas. Det har vært en tradisjon, og kanskje særlig innen helse, for at vi må gi tydelige råd, selv om det kanskje ligger faglige uenigheter bak, sier hun.
I denne podcast-episoden avslører Kristiansen hvordan hun tror valget vil gå:
Les også mer om føre var-prinsippet i forskningsetikken i denne artikkelen på forskningsetikk.no: Risiko og usikkerhet
