I møte med disse utfordringene er det bare en ting å gjøre, mener Tom Ryen, leder for institutt for data- og elektroteknologi ved Universitetet i Stavanger.

– Vi må alle innse at kunstig intelligens er kommet for å bli og sette oss grundig inn i hva det går ut på. Hver og en av oss må sørge for å lære oss det nye. Samtidig må myndighetene få på plass reguleringer og etiske og juridiske retningslinjer. De må også kreve større innsyn i KI-modellene som utvikles, sier han.

Her svarer Tom Ryen på mye av det du lurer på om alle begrepene:

Hva er kunstig intelligens? 
Kunstig intelligens (KI) er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet etter hva som blir puttet inn i den av data/informasjon. Derfor virker det som teknologien tenker og er intelligent.

AI er forkortelse for engelsk «Artificial Intelligence».

Hva er maskinlæring?
Maskinlæring er at man trener opp et dataprogram, en modell, slik at det kan ta beslutninger uten menneskelig hjelp. Denne treningen foregår stort sett med data. Beslutningene gjøres ved bruk av statistiske beregninger. Maskinlæring er en viktig underkategori av kunstig intelligens.

Hvor finner vi kunstig intelligens?
Overalt! KI brukes i søkemotorer, i medisinsk teknologi og ikke minst i sosiale medier. 

Det er to hovedtyper kunstig intelligens: Regelbaserte modeller og datadrevne modeller. Dataprogrammer som tar beslutning på alle mulige utfall er regelbaserte modeller. «Regelbasert» viser til at dataprogrammer basert på betingede regler av typen «hvis x, gjør y». 

ChatGPT er eksempel på en datadrevet modell. Datadrevne modeller bruker maskinlæring og sannsynlighetsberegninger til å ta beslutninger basert på det modellen er trent opp på.

Hva er en språkmodell?
En språkmodell er en statistisk modell som er matet med informasjon slik at den kan bruke maskinlæring til å forutsi de mest sannsynlige ordene i en ordrekke. 

Språkmodeller kan brukes til å tolke tekst, for eksempel i søkemotorer som Google eller Bing, til å oversette tekst (Google Translate) eller til å skape (generere) tekst (auto-utfylling, ChatGPT).

Hva er generativ kunstig intelligens?
Generativ kunstig intelligens er kunstig intelligens som raskt genererer/lager svar på spørsmål. Spørsmålene kan inneholde tekst, bilde, tale, og så videre. Svarene kan inneholde tekst, tale, bilde, musikk, og så videre.

Hva er en samtalerobot?
En samtalerobot, på engelsk chatbot, er et dataprogram laget for å simulere en samtale med et menneske. Samtalen går som regel via skriftlig tekst, men muntlige samtaler, eller en kombinasjon av muntlig og skriftlig, er også mulig.

Hva er ChatGPT?
ChatGPT er en språkmodell basert på generativ kunstig intelligens, og er en veldig kraftig samtalerobot. Etter å ha analysert spørsmålet, lager ChatGPT eller en tilsvarende samtalerobot, et svar basert på sannsynligheter. 

ChatGPT er utviklet av selskapet OpenAI og ble lansert 30. november 2022. Det finnes etter hvert også flere slike, som for eksempel Bing Chat Enterprise som er integrert med Bing, søkemotoren til Microsoft. 

I dagligtale kalles disse ofte bare samtaleroboter.

Hva er dyp læring?
I hjernen er hjernecellene (nevronene) koblet sammen, behandler informasjon og sender signaler videre til hverandre. I et kunstig nevralt nettverk, som er den mest vanlige grunnmodellen i maskinlæring, er hvert nevron en forenklet matematisk formel i et dataprogram. Disse nevronene kobler man sammen i form av inngangsnevroner, utgangsnevroner og ett eller flere lag med nevroner imellom. 

Når man trener et nettverk med mange lag, kalles det dyp læring. For hvert lag man legger til, øker beregningskraften til systemet. Samtidig øker også behovet for treningsdata.

Mange muligheter, men også mye å tenke på

Mange frykter framveksten av kunstig intelligens og samtaleroboter. Tom Ryen ser derimot veldig mange muligheter:

– Samtaleroboter er på mange måter den nye kalkulatoren, bare for tekst. For elever og studenter blir det som en hjelpelærer eller studentassistent som blant annet kan brukes til å forbedre språket eller til gjennomlesing før innlevering, sier han.

Men vi må også være føre var, understreker han.

Vi må passe på slik at ikke én stor tjenesteleverandør eier alt. Stort energiforbruk er et annet ankepunkt. Det samme er bevisst eller ubevisst spredning av uriktig informasjon på en veldig rask måte. 

– Misbruk av KI i hacking, altså innbrudd i datasystemer, og phishing, der noen forsøker å lure fra deg penger, og annen kriminell virksomhet er en annen fare. Vi må også være obs på språkmodeller kombinert med stemmekloning, i feil hender. Hva og hvem kan vi virkelig stole på?

Tom Ryen oppfordrer alle til å lære om alt dette nye som allerede er her. Han mener at økt kunnskap om kunstig intelligens vil gi et bedre grunnlag for å treffe gode avgjørelser.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger

Universitetet i Stavanger er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Stavanger:

• 

  Forskere er bekymret: Store sosiale forskjeller mellom barn helt fra barnehagen

• 

  Forskar: Tolletaten blir lett oversett. Og spesielt i kriser

• 

  Er foreldre i dag for ettergivende? – Vi kan snu den negative trenden

• 

  Dette kan styrke relasjonane mellom elevane

• 

  Forskere ønsker klare retningslinjer for bruk av ChatGPT i høyere utdanning

• 

  – Et skrikende behov for mer lek inn i småskolen

Se flere saker fra Universitetet i Stavanger

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text