– I fire av fem bofellesskap vi forsket på, ble beboerne sosialt isolerte i løpet av pandemien. I en av boligene ble 13 beboere isolert i leilighetene sine helt fra mars til august 2021. Sosial isolasjon av personer med utviklingshemming strider mot menneskerettighetene og er ulovlig.

Det sier Ellen Margrete Iveland Ersfjord. Hun er postdoktor ved Universitetet i Agders institutt for helse- og sykepleievitenskap.

Forskere fra St. Olavs Hospital og Universitetet i Agder har avdekket menneskerettighetsbrudd ved fem bofellesskap for mennesker med utviklingshemming i Midt-Norge. 

Det kommer frem i en ny studie som er publisert i Tidsskrift for omsorgsforskning. 

Slik brøt de menneskerettighetene:

Alle de fem bofellesskapene brøt menneskerettighetene, på forskjellige måter. 

Norge har sluttet seg til FNs konvensjon om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Forskerne fant brudd på flere rettigheter, men særlig de følgende:

• Rett til alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter (Artikkel 1)
• Rett til ikke å utsettes for frihetsberøvelse (Artikkel 14)
• Rett til den høyest oppnåelige helsestandard uten diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (Artikkel 25)

Varslet kommuneoverlegen

Ifølge den nye forskningsartikkelen fikk ansatte i ett av bofellesskapene instruks fra kommuneoverlegen om å isolere brukerne i leilighetene sine. 

De ble stengt ute fra felles kjøkken, stue og andre felles oppholdsrom i seks måneder i 2021. De ansatte brukte smittevernutstyr ved nærkontakt, som ved mating og stell.

Lederen og de ansatte ga beskjed om at de ikke anså dette som forsvarlig praksis. Da fikk de beskjed fra kommuneoverlegen om å fortsette.

– Det var vondt for de ansatte å isolere brukerne. Men de ble fortalt at de skulle gjøre det og forholdt seg til det, sier førsteamanuensis Hege Mari Johnsen ved UiA.

Forskerne understreker at det er liten grunn til å laste de ansatte i bofellesskapene.

– Dette er ansatte som ønsker å gjøre en god jobb og som ønsker å skape best mulige vilkår for beboerne. Men kunnskapen i denne sektoren er lav. Bare ti prosent av ansatte i disse tjenestene er vernepleiere, sier Ersfjord.

– En tredjedel av dem har ikke utdanning eller nok kunnskap om personer med utviklingshemming. Heller ikke kommuneoverleger har god kunnskap om utviklingshemmede, sier hun.

Forbud mot å klemme

Utviklingshemmede i bofellesskap leier en kommunal leilighet og mottar kommunale tjenester. Den kommunale helsetjenesten i de fem bofellesskapene som ble undersøkt, bortfalt i lang tid under pandemien. Beboerne fikk for eksempel ikke tilbud om årlig helsekontroll hos fastlege eller fysioterapi.

Ansatte hadde kontakt med beboerne. Men det skjedde enten i fullt smittevernutstyr eller med munnbind og hansker. 

Det ble også innført forbud mot å klemme. Dermed hadde ikke brukerne fysisk kontakt med andre mennesker i lang tid. Dette gjaldt ikke alle fem bofellesskapene hele tiden, men i ulike perioder.

Et bofellesskap består av leiligheter og fellesområder. I fire av de fem undersøkte bofellesskapene ble fellesområdene åpnet etter hvert, slik at beboerne kunne omgås hverandre og de ansatte. Det ble innført besøkskontroll etter en tid eller etter at de ansatte hadde vaksinert seg.

Sliter med ettervirkninger

Forskerne konkluderer med at flere utviklingshemmede ble utsatt for menneskerettighetsbrudd. De etterlyser mer kunnskap om utviklingshemming i helsesektoren.

– Tidlig i pandemien var lederne ved flere bofellesskap usikre på hvordan de skulle forholde seg til smittevernreglene. Lederne fortalte om kaotiske tilstander og at de fikk veldig mange ulike beskjeder. Dette resulterte i vidt forskjellige tolkninger av smittevernreglene, sier Ersfjord.

De ansatte fortalte at brukerne fortsatt sliter med psykiske ettervirkninger.

Stengte for alt besøk

I ett av bofellesskapene valgte lederen en helt annen løsning i stedet for å isolere brukerne inne i leilighetene. Basert på egen fagkunnskap og samtaler med de som bodde der, avgjorde de å stenge bofellesskapet for alt besøk. 

De ansatte kom og gikk, men brukerne fikk ikke forlate bofellesskapet. Da fikk brukere og de ansatte omgås nærmest fritt innendørs. Lederen valgte heller å stenge verden ute.

– På denne måten fikk brukerne ha et sosialt fellesskap med hverandre og de ansatte. Det som var uvurderlig gjennom pandemien, særlig fordi dagtilbudene og fritidsaktivitetene deres ble nedstengt i lang tid. Sosial kontakt med andre mennesker er like viktig for utviklingshemmede som for andre, sier Ersfjord.

Samtidig understreker hun at det ikke finnes hjemmel i loven til å stenge ytterdøra på denne måten.

Ønsker kunnskapsløft

Et av hovedfunnene i studien er at det manglet tydelige kommunale beredskapsplaner for bofellesskap. 

Forskerne fastslår derfor at tiltakene fra regjeringen ikke var nok for å sikre gode kommunale tjenester til utviklingshemmede som bor i bofellesskap. I dag avhenger for mye av hvor handlekraftig lederen er.

– Slik går det ikke an å ha det neste gang det kommer en pandemi. Dette er en sektor som har behov for et stort kunnskapsløft, fra kommuneoverleger til vikarer. Det var ingen grunn til å isolere personer med utviklingshemming lenger eller på en annen måte enn den øvrige befolkningen under pandemien. Vi må sikre også at de får forsvarlige helsetjenester, sier Ellen Margrete Iveland Ersfjord.

Om forskningen

• Forskning utført av Universitetet i Agder og St. Olavs Hospitals regionale senter for fedmeforskning og innovasjon viser at utviklingshemmede i fem undersøkte bofellesskap opplevde menneskerettighetsbrudd under covid-19-pandemien.
• Mangel på kunnskap om utviklingshemming i helsesektoren førte til utfordringer i håndteringen av pandemien.
• Forskningen konkluderer med at regjeringens tiltak var utilstrekkelige for å sikre gode tjenester til utviklingshemmede i bofellesskap, og at sektoren trenger et betydelig kunnskapsløft for å håndtere lignende situasjoner i fremtiden.
• Forskningen underbygger funn fra en kartlegging som Bufdir gjennomførte i desember 2021.
• En annen identifisert utfordring var at denne delen av helsetjenestene ikke er prioritert for digitalisering, noe som skapte store kommunikasjonsutfordringer mellom ansatte. Det kunne være 30 ansatte som delte to stasjonære datamaskiner, og mange vikarer hadde ikke jobb-epost. 
• Ifølge tall fra Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming er det omtrent 19.500 personer over 16 år med utviklingshemming i Norge. Tall fra 2017 viser at rundt 80 prosent av dem bor i bofellesskap.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Hva gjør dukkene med sykepleie­studentene?

• 

  Sørlandsfiskerne ønsker utsetting av flere millioner fisk i fjordene

• 

  – Kunstig intelligens truer ikke musikken

• 

  Noen som overlever kreft klarer ikke å være aktive etterpå. De har noe felles

• 

  KI-bilder av ungdom: – De blir gjort så vakre at det blir påtrengende

• 

  Lyden av en stemme har en inn­virkning på hvilken historie du hører i sangen

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER