– Hvorfor ikke kickstarte diskusjonen ved å gjøre forskningen tilgjengelig på en enkel, men likevel utfordrende måte? spør forsker June Borge Doornich ved Handelshøgskolen på Nord universitet. 

I en vitenskapelig artikkel presenterer hun en analyse av hvordan store, internasjonale hendelser påvirker dynamikken mellom geopolitikk og global handel. Analysen er gjort i samarbeid med kollega og professor Pål Andreas Pedersen.

Har utformet ferdige prompter 

I ettertid har hun ved hjelp av Open AIs Custom GPTs laget sin egen ChatGPT. Hun har utnyttet dens funksjoner og muligheter som enkelt kan tilpasses utdanning, læring – og ikke minst forskningsformidling. 

– Som forsker står det deg fritt å formidle forskningen din som du ønsker og finner formålstjenlig. Jeg ønsket å gjøre min forskning tilgjengelig for flere og laget en egen ChatGPT der jeg la inn hele forskningen vår, sier Doornich. 

Hun la deretter linken ut på LinkedIn. På den måten forenklet hun tilgangen til forskningen. 

Doornich finner det utrolig fascinerende å interagere med et så innovativt verktøy som ChatGPT. Der har hun utformet såkalte «prompter», eller instruksjoner, som det kalles på norsk. 

De gir blant annet brukeren tre forslag til spørsmål å stille chatten for å sette i gang dialogen. Hun har også utformet enkle instruksjoner. Det skal lettere gi brukeren anledning til å snakke om forskningsresultatenes innvirkning på egen industri.

Nye grep for å sette dagsorden

Doornich mener det er på høy tid at forskere tenker nytt om formidling. Ofte er det slik at en vitenskapelig publisert artikkel lever sitt eget liv. I beste fall blir den lest og diskutert. I verste fall samler den støv i en skuff eller digitalt støv i skyen. 

Det er ingen tjent med, mener hun. Forskning er et samfunnsansvar, og samfunnstjenlig forskning fortjener plass og oppmerksomhet.

– Akademia er konservativt, men verden har allerede omfavnet åpen forskning. Mange ulike konsepter har lyktes med å aktualisere forskningsbasert tematikk og bidratt til å la forskning sette dagsorden, sier hun.

Nå mener hun tiden er inne for å ta et skritt videre. 

– Som forskere må vi omfavne muligheten til å formidle forskningen på flere ulike arenaer og gjøre den lettere tilgjengelig, sier hun.

Innovativ formidling 

– Ved å tilgjengeliggjøre forskning på denne måten, kombineres teknologi og menneskelig interaksjon. Custom GPTs kan hjelpe forskere med å oversette komplekse forskningsfunn til et språk som er forståelig for et bredere publikum, sier Lasse Finsås. 

Han er direktør for digitalisering og infrastruktur ved Nord universitet. 

– Doornichs initiativ er et eksempel til etterfølgelse. Moderne teknologi inviterer til dialog. Jeg har stor tro på at dette kan forenkle kommunikasjon rundt forskning. Ikke minst fordi GPTs raskt kan sammenfatte store mengder informasjon, identifisere trender og foreslå nye retninger for forskningen. Summen av dette kan bidra til å akselerere forskningsprosessen, sier Finsås.

Forskning i undervisning 

Han mener videre at dette er måten å treffe studenter på. De er allerede vant til å bruke denne type teknologi. Den nye generasjonen studenter integrerer med største selvfølgelighet ChatGPT i sin læringshverdag.

For forelesere som inkluderer sin forskning i undervisning, gir Custom GPTs mulighet for å fremme forskning og formidling på tidsriktige og spennende måter. Samtidig gir det tilpasset læringsstøtte. 

– Custom GPTs kan tilpasse seg hver enkelt students læringsstil og tempo. Det kan gi forklaringer og ressurser som passer til deres behov og svare på spørsmål i sanntid. Studentene får også umiddelbare svar på sine spørsmål uten å måtte vente på at foreleseren skal bli tilgjengelig, sier Lasse Finsås.

 Referanse:

June Borge Doornich og Pål Andreas Pedersen: Exogenous Shocks and the Dynamics between Geopolitics and Global Trade. Journal of World Trade, 2024. Sammendrag. Doi.org/10.54648/trad2024018

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  Kan spor av bakterie i vannet bekjempe laksesykdom?

• 

  – Slankespalter i ukeblader bidro til spiseforstyrrelser

• 

  Store russiske investeringer i Arktis gir et glimt av Putins visjoner for nordområdene

• 

  Roboter kan løse framtidas mangel på helsepersonell

• 

  Blæretang gir mindre metan i promp

• 

  Forskere avdekker hvithaiens slektshistorie

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER