- Er det noe ugress hageeiere forbanner i like voldsomme ordelag som skvallerkål, er det denne klokken, så vakker den enn er når den blomstrer. At enkelte planteskoler tilmed kan selge svineriet, er ikke til å forstå, skrev den kjente botanikeren Knut Fægri i 1970.

Ugressklokken hører nemlig til de artene som nesten ikke er til å få ut av hagen når den først har kommet inn.

Selv de mest mikroskopiske utløperbiter synes å være i stand til å spire til nye planter:

- Grunnbladene står tett i tett over store områder. Og har man fått renset bort alle dem, sitter det fremdeles igjen en tykk, næringsrik rot et eller annet sted, parat til å sette nye skudd. Det må virkelig en radikal operasjon til, fortvilte Fægri.

Spredd under krigen

Ugressklokken ble innført til Norge rundt 1700-tallet, og har siden den gang spredd seg til mange deler av landet der den gjerne opptrer som plagsomt ugress i hager, parker og planteskoler.

Blant annet forflyttet den seg under krigen nordover til Sortland i Nordland og Tromsø i Troms.

Ugresset er vanlig på Østlandet nord til Stor-Elvdal i Hedmark, Sel i Oppland, Nore og Uvdal i Buskerud, og i kyst- og fjordstrøk til Sogndal og Stryn i Sogn og Fjordane, Ulstein og Skodje i Møre og Romsdal.

Den har også spredt seg videre fra Surnadal i Møre og Romsdal og Oppdal til Bjugn i Sør-Trøndelag og Steinkjær i Nord-Trøndelag.

I Hol i Buskerud vokser den til 780 m.

Ugressklokken blomstrer i juli og august.

Kutte toppen av pålerøttene

- Ugressklokken liker seg best på dype, fuktige, men ikke vannsyke, lette, nærings- og kalkrike jordarter. Den kan spres passivt med jord som flyttes - på lignende måte som vegkarse og skvallerkål. Dette bør forhindres, opplyser Helge Sjursen, forsker ved Bioforsk Plantehelse i Ås.

For å stoppe frøspredningen, foreslår han å kutte toppen av pålerøttene ved hakking og skyfling:

- Ved hakking og skyfling er det viktig å få kuttet toppen av pålerøttene. Nedre del av disse har ingen evne til å sette nye skudd. Når toppen er borte, dør de, forklarer han.

Ugressklokka er motstandsdyktig mot de fleste ugressmidler, men ifølge Sjursen kan den bekjempes med glyfosat.

- Men vokseplassen tilsier at sprøytearbeidet må gjøres med omtanke, legger han til.