UKAS UGRAS: Skvallerkål ble innført av munker som medisinplante mot gikt i middelalderen og var brukt som matplante under krigen. For hageeiere er den kanskje mest kjent som et plagsomt ugress det er vanskelig å bli kvitt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Har skvallerkålen først slått seg ned i hagen, kan det oppleves som et lite mareritt å få den bort.
Planten som også er kjent som blant annet tyskerkål og hanefot, ble antagelig innført til Norden i middelalderen. Da ble den dyrket i klosterhager for medisinsk bruk, og som mat med lindrende virkning på gikt.
Skvallerkålen sprer seg gjennom jordstengler. (Foto: Bioforsk)
Siden har den klart seg alt for godt i Sør-Norge, men er vesentlig mindre aggressiv nordpå.
Bladene på kålen kan virke mot blant annet gikt og revmatisme. (Foto: (Ill.: K. Quelprud og S. Mørk, Korsmos ugrasplansjer/Bioforsk))
Skvallerkålen som blomstrer mellom juni og september, kan spre seg raskt på grunn av frø og jordstengler, som lett rives i stykker ved jordbearbeiding og spres utover med redskap og kompostjord.
Jordstengelen følger også gjerne med trær og busker som flyttes med jordklump. Nye lysskudd vokser ut fra leddknutene.
Den er vanlig i lavlandet og dalførene nord til Troms, Hammerfest og Sør-Varanger i Finnmark. I Røros i Sør-Trøndelag vokser den opp til 740 m.
Hakk og luk
- Dersom du vil ta opp kampen mot skvallerkålen, finnes det flere tiltak, sier Helge Sjursen, forsker ved Bioforsk Plantehelse i Ås.
Han forteller at planten blant annet kan motarbeides ved å hindre passiv spredning av jordstengler ved flytting av jord:
- Jordstenglene kan en sulte ut ved stadig hakking og luking eller ved dekking med tykk, svart plast. Papirsekker kan også brukes, men da må de legges i tykke lag. Dekking med plengras eller halm er ofte ikke effektivt nok, opplyser Sjursen.
Vanlig ugrasmiddel funker ikke særlig godt mot Skvallerkålen. (Foto: Bioforsk)
Han sier videre at skvallerkål dessverre er resistent mot de fleste ugrasmiddel.
- Glyfosat, eller Roundup, kan brukes, men da må kulturplantene skjermes under sprøytingen, legger han til.
Skvallerkålen er rik på C-vitaminer og kan brukes i matlaging. (Foto: (Ill.: K. Quelprud og S. Mørk, Korsmos ugrasplansjer/Bioforsk))
Et annet råd er å bruke eddik på plantene. Skvallerkålen klippes ned og du heller en blanding av 1 del 35 prosent eddikessens til 4 deler vann over det som står igjen. Det er en viss risiko for at den sure eddiken kan gi etseskader på betongflater og asfalt, så det er viktig å helle blandingen bare på plantene.
Brukt i mat og medisin
En annen tilnærming til ugresset er å ta i bruk denne anvendelige planten i matlaging eller som lindrende urt.
I dag er skvallerkål lite brukt i moderne urtemedisin, men planten er en svakt beroligende urt som har urindrivende og betennelseshemmende virkning. Den kan blant annet drikkes som urtete laget av bladene, roten eller frøene. Dette skal virke mot gikt og revmatisme.
Eller du kan lage en kompress av skvallerkålblad eller vaske med skvallerkålte mot gikt, hemoroider, åreknuter, hudbetennelser og forbrenninger. Knuste blad kan også legges på sår og brukes til å lindre kløe etter insektstikk.
Planten er også verdt å ta med på kjøkkenet:
Annonse
- Skvallerkålen er rik på C-vitaminer, og særlig i krigsårene 1940-45 ble den brukt som matplante, sier Sjursen.
Det er gjerne unge blad som brukes i matlaging. Planten passer for eksempel i supper, stuinger og forskjellige ovnsretter – gjerne sammen med brennenesle.
- Friske unge blad kan også brukes i salater. Når de har vokst en stund, får de en beskere smak, legger han til.
