Det gule bustehodet til løvetannen er et sikkert tegn på at våren har kommet og sommeren er rundt hjørnet.

Men selv om løvetannens ankomst lover lysere tider, er den for de som ønsker grønne og plettfrie plener, hager, parker og beitemarker, starten på en ytterst brysom batalje, som kan vare helt til høsten.

En gild blomst

Men det har ikke alltid vært slik. Det var først da nordboerne begynte å arbeide med jorden, at det kom inn ville, uønskede planter - eller ugress - der det ble dyrket ulike vekster, som for eksempel korn.

- Dette skjedde i starten av yngre steinalder, som varte fra 3000 til 500 f. Kr. Klimaet den gang var varmt og tørt, og mange typer ugress dukket opp på denne tiden, sier Helge Sjursen, forsker ved Bioforsk Plantehelse i Ås.

Ifølge Sjursen, kom løvetannen til Norge allerede for cirka 10 000 år siden. Men det var først mye senere at den bredde seg til jordbruksdistriktene og ble regnet som et ugress:

- I Hardanger forteller folk enda historien om gutten som fikk juling av faren sin fordi han plukket en løvetann i tunet. En så gild plante skulle nemlig få stå i fred!

- Og det var ikke bare i Norge at løvetann ble verdsatt. Blant annet var det i London et firma som i mange år hadde god handel med løvetannfrø til utvandrede engelskmenn, som rett og slett ikke kunne unnvære sin yndlingsplante, forteller Sjursen.

Sprer seg lett

Årsaken til at løvetannen har blitt så utbredt er at plantene blomstrer og setter frø på noen få dager før gresset har begynt å vokse for alvor.

- Frøene sprer seg lett med vinden og spirer så snart de kommer i åpen jord. Avslåtte blomsterkorger kan også ettermodnes og lage frø med en spireevne på rundt 50 prosent, sier Sjursen.

Han mener imidlertid at det ikke er så vanskelig å bli kvitt løvetannen, men det krever litt innsats:

- Hakking og luking med løvetannklo er det mest effektive i hagen. Det viktigste er å få med roten. Når det er en veldig vekst i løvetannen, dukker blomsterknoppen opp i senteret av rosetten og da bør den tas opp. Prøv å unngå frøspredning og bruk dekkemateriale i busk- og treplantinger eller for eksempel ugressmidlet ‘Ugresskverk Spray’.

I landbruket kan løvetann være problematisk i flerårig eng.

- God engkultur i kortvarige omløp er imidlertid et viktig forebyggende tiltak, dessuten finnes det gode, selektive ugressmiddel. I hager derimot, er det mange steder det ikke går å sprøyte mot løvetann uten å skade prydplantene - bare i plener og gressmark, opplyser Sjursen.

Spis ugress

Det er kanskje en trøst at løvetann har vist seg å være en nyttig plante ved at den fremmer biologisk mangfold i hagen. Insekter, blant annet villbier, samler pollen i fra løvetannblomstene.

- Derfor bør du la noen planter blomstre. Insektene er igjen mat for mange fuglearter. Løvetann bidrar dermed til å opprettholde det biologiske mangfoldet i hagen, fastslår han.

Sjursen legger til at løvetannen også er en næringsrik plante som kan brukes i matlaging.

Det er for eksempel ikke nødvendig å gå i butikken for å kjøpe salat til grillingen. Løvetannblader egner seg godt i salater og er både kortreist, sunt og gratis!

Bladene gir en litt bitter smak, som kanskje kan sammenlignes med ruccola. Det bør imidlertid helst være unge blader som plukkes før blomstring, sier han.

Men også de ferske røttene kan brukes. Husk å skylle plantene godt før bruk.

Det er ikke bare bladene til løvetannen som kan være nyttige; det går også an å lage hjemmelaget vin av blomsten til løvetann. På internett ligger det mange oppskrifter på løvetannvin, i tillegg til blant annet te, saft og sirup av løvetann.