Nå når nattefrosten har sluppet taket de fleste steder i landet, er det på tide å plante på balkonger og terrasser. Men hva slags jord skal vi bruke? 

Klimaavdelingen i Miljødirektoratet har nylig bedt hage- og balkongeiere om å unngå den vanlige hagejorden, som selges i sekker på hagesentrene. Den består av 86 prosent torv. 

• Les også: Torvmoser – den nødvendige pesten

Det finnes begrensede mengder med torv i naturen. Dessuten binder torvmyrer karbon, slik at høyt uttak av torv fra myrene bidrar til CO2-utslipp.

Vi har bedt om noen praktiske tips og råd fra to av ekspertene i Botanisk hage, som er en del av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Begge har mange års erfaring med dyrking av blomster og nyttevekster i krukker og kasser.

Anbefaler kompost

Botanisk hage lager sin egen kompost, men du kan få kjøpt ferdige kompostblandinger og kompostbasert jord flere steder. Kompost er mer næringsrik, og anbefales framfor torvjorda i sekkene. 

– Jeg mener man bør bruke mest mulig kompost, sier ledende forskningstekniker Nils Ifver Skinnarland. 

– Kompost er gjenbruk. Du bidrar ikke til å ødelegge myrene, og du påvirker ikke klimaregnskapet, slik du gjør når du bruker den vanlige hagejorden. I hele Europa ser vi at miljømyndighetene og hageeierne nå er opptatt av dette.

Jord laget av hageavfall

Oslo kommune produserer flere typer kompost og kompostjord, blant annet Tigerjord som egner seg godt til krukker og balkongkasser. Den er laget av hageavfall. I Oslo er kompostert jord å få kjøpt på gjenbruksstasjonene Haraldrud, Grefsen, Bygdøy og Grønmo. Renovasjonsetaten i andre kommuner har lignende tilbud.

• Les også: Hageavfall kan spre plantesykdommer

Torvjord er mye brukt – ikke fordi den er næringsrik, men fordi den har en god og luftig struktur. Hvis du bruker kompost i potter og kasser, kan det bli et problem at jorden lett pakker seg og blir tett og tung.

– Vi har veldig gode erfaringer med å blande inn ulike typer bark, helst såkalt pyntebark som er kuttet i småbiter. Da blir jorda mer luftig, og plantene vil trives bedre. Det finnes mange tilsetningsprodukter som gir god struktur til kompost, sier gartner og seniorkonsulent Anne Finnanger, som jobber med formidling på Naturhistorisk museum.

Gjødsel fra husdyr

Når du har plantet i krukker eller kasser, skal du ikke gjødsle jorden før etter noen uker, når plantene begynner å vokse seg til. Kompostjord har et naturlig høyt næringsinnhold, men plantene setter likevel pris på næring utover sommeren.

• Les også: Matavfall kan bli biogass og fullverdig gjødsel

Vil du unngå kjemisk gjødsel, kan du bruke kompostert husdyrgjødsel. Den selges både i løs vekt i sekker og som tørre pellets.

Kompostert kugjødsel er luktfri, mens hønsegjødsel gir lukt i noen dager.

Terrakotta eller plast?

– Trives plantene best med plastpotter eller terrakotta?

– Det spiller liten rolle for plantene, så lenge vi justerer vanningen. Terrakotta eller leire er et pustende materiale, og det betyr at en god del vann fordamper, og vi må vanne oftere, forklarer Finnanger.

– Plastpotter holder bedre på fuktigheten, og de fleste sommerblomster vil ha det litt fuktig. Du kan også bruke gamle bøtter og spann og andre beholdere.  Det eneste kravet er at det er dreneringshull i bunnen, slik at røttene ikke blir stående i vann og råtne.

Det finnes noen populære blomsterplanter som ikke vil ha det for vått, som for eksempel pelargonier. De trives gjerne best i leirpotter, nettopp fordi de tørker fortere ut etter hver vanning.

Hvis du vil bruke terrakotta av estetiske årsaker, kan du sette en plastpotte inni. På den måten trenger du ikke vanne så ofte.

Slik planter du

Anne Finnanger gir følgende råd:

1. Legg et potteskår eller en liten flat stein over hullet i bunnen, ikke slik at det tetter helt, men slik at du unngår at vannet renner rett gjennom.

2. Fyll et lite lag med lecakuler eller småstein, grus eller singel lignende nederst. Dette er for å gi plantene god drenering. Et lag på 2–3 cm holder.

3. Over dette kan du gjerne legge litt dreneringsduk eller noe annet du har for hånden, som gammel myggnetting eller noen lag med avispapir.

4. Så fyller du med jord til noen centimeter under kanten, og du er klar til å plante.

5. Lag hull til plantene og skyv jorden inntil.

Du kan fortsatt så

– Er det for sent å så sommerblomster nå etter 17. mai?

– Det er fullt mulig, men sjekk såtider og blomstringstider på frøposen. Noen arter vokser fort og vil komme i blomst litt utpå sommeren.  Dette gjelder for eksempel blomkarse, ringblomst og erteblomster. Ellers finnes det mange sommerblomster som er fine å så i siste del av mai, og som vil blomstre utover ettersommeren og høsten, sier Finnanger.

Vil du at plantene skal komme i blomst på våren eller tidlig på sommeren, må du så innendørs tidlig på våren, såkalt forkultur, eller du kan kjøpe ferdige planter.

Et sted du kan kjøpe sommerblomster, stauder og nyttevekster er på Vårtreffet i Botanisk hage på Tøyen i Oslo. Det holdes i år 31. mai. En dugnadsgjeng i Botanisk hages venner har dyrket fram plantene. Her kan du også få kjøpt overskuddsmateriale fra Oldemors hage, som er en levende genbank. Alle blomstene er stauder, som er hentet fra gamle hager på Østlandet, og som har en dokumentert historie fra 1950-tallet eller tidligere.

Spiselig på balkongen

Anne Finnanger og Nils Ifver Skinnarland anbefaler oss å bruke fantasien når vi velger planter. Det går bra å dyrke nyttevekster og blomsterplanter sammen. 

Salat av alle typer egner seg i krukker og kasser – i det hele tatt alle grønne bladvekster, som eksempelvis spinat og kruspersille. Salat er lett å så og vokser fort, og kan gjerne sås i flere omganger utover sommeren. Også basilikum og andre kryddervekster kan sås eller plantes ute på denne tiden av året, så kan du høste eget krydder utover sommeren og høsten.

Tomatplanter kan trives på en balkong eller terrasse, hvis det ikke er altfor vindfullt. Velg helst en tomatsort som blir en kompakt og tett plante og som gir småtomater eller cherrytomater – de modnes fort i vår korte sommer. Også ulike typer paprika og chilipepper kan egne seg i krukker og kasser.